Dette er bloggens siste år

Hvis verden går under i desember, vel å merke. I så tilfelle er det ikke bare bloggens siste år, men også iskremens siste år, og det ville være grusomt.

Det sømmer seg men en liten oppsummering av de siste månedene. Julekalenderen ble ganske vellykket, jeg holdt målet om et nytt innlegg hver eneste dag. Artig faktum: Alle innleggene ble lagt ut innen midnatt, men uansett hva det reelle klokkeslettet var står det at de ble lagt ut klokka 10 om morgenen. Bloggen fikk nok visninger til at desember 2011 er den måneden med nest flest visninger siden begynnelsen om høsten 2009! Den eneste måneden med flere visninger var oktober 2009. Det er selvfølgelig fordi bloggen da var NY OG SPENNENDE™. Januar 2012 hadde ingen nye innlegg, og det var naturligvis få besøk i den perioden.

En annen nevneverdig ting som hendte i løpet av desember var at antall innlegg for andre gang oversteg antall kommentarer. Dere er skikkelig sløve, altså. Kanskje hvis jeg prøver å provosere litt? Datalagringsdirektivet er altfor liberalt!

Jeg håper å få skrevet et par innlegg til snart. Jeg har blant annet tenkt å skrive om hvorfor My Little Pony: Vennskap er ren magi er en bra fjernsynsserie. Det kan dere glede dere til!

Ikke glem å pusse tennene deres nesten flinkest hver dag. Vi blogges! (urk)

Dårlige tider for dinosaurelskere

Dessverre for dinosaurene og heldigvis for maten til dinosaurene har de alle vært døde helt sia år 64 997 989 f. kr., og ingen har ennå gjort historia fra filmen Jurassic Park til virkelighet. Det er nettopp derfor jeg prøver å uttrykke min dypeste medfølelse for de som heller ville ha hatt en Ankylosaurus enn en vanlig hund eller katt og synes at gullfisker blekner i forhold til Plesiosaurus selv om det kan by på problemer å få plass til dem i samme akvarium.

Og nå til noe helt annet.

I lys av den nylige Voe-skandalen har jeg prøvd å bedre forstå grunnen til at jeg har skrevet så lite her. Jeg tror det er mangelen på negativ respons. Det går an å skjønne at store mengder med nedsettende og dumme kommentarer kan være litt belastende, men hva med oss som ikke får sånne kommentarer i det hele tatt? Greit, jeg har faktisk fått et par kommentarer i løpet av 2010 som ikke har vært udelt positive, men de har kommet fra venner jeg kjenner godt og enten vært saklige eller hatt så mange STORE BOKSTAVER OG UTROPSTEGN at jeg ikke får inntrykk av at de er ment vondt!!!!!!!!!!

Hei, der ute. Du er Internett! Overalt hvor man beveger seg hos deg blir man møtt av dumme, frekke eller ignorante kommentarer, men akkurat her er det tomt. Hva må jeg gjøre, legge ut en lenke til bloggen min på /b/ på 4chan?

Milepæl nr. 2

Det var en milepæl i gårsdagens innlegg også, og noen vil kanskje påstå at avstanden knapt kan kalles en mil, men jeg synes det er en milepæl. Det som markeres i dag er svært likt det jeg skreiv om i går, men i dag har forholdet mellom antall innlegg og antall kommentarer blitt større enn 0. I går var det bare større enn eller likt 0. Det eneste som plager meg er at forholdet aldri kan bli π, fordi jeg ikke kan legge ut et irrasjonelt antall innlegg og ikke kan motta et irrasjonelt antall kommentarer. Noen innlegg kan kanskje kalles irrasjonelle, men det er på en annen måte. Derimot kan forholdet bli tall som 42, 1337 og tilnærminger til irrasjonelle tall som f.eks. 3,1416.

En milepæl

Dette innlegget markerer et viktig øyeblikk i historia til Stigs Blogg. For første gang sida bloggens spede start er forholdet mellom antall innlegg lagt ut og antall kommentarer mottatt større enn eller likt 1. Det skyldes selvfølgelig at jeg i det siste ikke har skrevet noe bra her, med det siste innlegget som et mulig unntak, da det inneholdt både flere avsnitt med sammenhengende tekst og et bilde av min egen person. Spesielt det siste trodde jeg ville gi utslag i en metaforisk oversvømmelse av besøk til bloggen min. Det viste seg å være feilaktig gjetta, så jeg går ut i fra at det ikke er noen vits i å noensinne legge ut et bilde av meg selv igjen. Det er selvfølgelig like greit, det er ikke sunt å ha for mange bilder av seg selv slengende rundt på nettet som Gud og hvermann kan se og laste ned, i hvert fall ikke når det ikke står i sammenheng med noe fornuftig. Det er greit å ha et bilde av seg selv i engasjert samtale med Dalai Lama, men ikke like stas med ett hvor man ligger teipa fast i en vegg og har fjær limt fast over store deler av kroppen.

Hvis trenden jeg viste til ovenfor fortsetter, vil det nevnte forholdet bli mindre og minde og konvergere asymptotisk mot null. Det vil imidlertid ikke nå null før jeg har skrevet uendelig mange innlegg, men hvis jeg gjør det tror jeg ikke systemansvarlig hos WordPress vil bli lykkelig.

Ikke tilgjengelig for øyeblikket

Det er et rimelig langt øyeblikk det er snakk om i dette tilfellet. Normalt tar det ikke mer enn et par sekunder å kaste et blikk på noe, men jeg skal være utilgjengelig i ei hel uke. I og med at jeg til en viss grad kan vise tegn til fornuft tar jeg ikke med meg noen datamaskin til en speiderleir uten tilgang til Internett, og det fører til at for eksempel bloggen min ikke vil oppdateres mens jeg er bortreist. Jeg kunne ha tatt meg bryet med å skrive sju innlegg som offentliggjorde seg selv mens jeg var borte, men det gidder jeg ikke. Jeg er en giddalaus agurk.

Hvis dere kjenner noen gamle damer kan dere sende dem til Øysand Camping i nærheten av Trondheim, hvor det neste uke vil befinne seg noen hundre speidere som kan hjelpe dem over veier.

Bøker jeg har lest i det siste

Hobbiten: Fantasy-klassiker, historien om Bilbo før Ringenes Herre. Smaug er tøff.

Familien Iversen ved Bridgebordet: Veldig rar bok om man ikke er interessert i bridge, men morsom for det. Mange herlige intriger.

Vinterkrigen: En bok om nordmenns anstrengte forhold til vinteren. Morsom.

Kort innlegg, jada! Jeg har et problem med å finne tilbake til tankesettet som gjorde at bloggen hadde så mange flere lesere om høsten da jeg nettopp hadde begynt.

Hva er kvadratroten av 16?

Jeg så nettopp på kontrollpanelet at noen hadde funnet fram til bloggen min ved å søke på «kvadratroten av 16». Ettersom jeg ikke kan huske å ha svart på det spørsmålet før, tenker jeg det er på tide nå: √16 = 4. (Husk også at (-4)² = 16)

Da håper jeg at alle har fått svar på spørsmåla sine og kan gå videre med sine daglige gjøremål. Hvis det er noen som lurer på mer, husk at det er greiere måter å nå meg med spørsmål enn å søke på dem i en søkemotor, håpe at bloggen min dukker opp blant resultata og så igjen håpe på at jeg ser søkestrengen din i lista over søk som har ført til bloggen min. En lettere måte er å skrive spørsmålet i en kommentar ↓der nede↓. Merk at retoriske eller sarkastiske spørsmål stort sett blir tolka som sådan og derfor ikke svart på.

Jeg blogger, derfor spiser jeg ikke mais.

Tittelen gir ingen mening. Det er ingenting som hindrer meg i å spise mais samtidig som jeg blogger. Riktig nok gjør jeg det ikke, men jeg kunne ha gjort det. Bortsett fra at det kanskje er en litt dårlig ide. Datamaskina mi vil nok helst ikke ha maiskorn i tastaturet.

Jeg er fortsatt ikke død

Men etter besøkstalla å dømme er det ikke så mange som har vært inne på bloggen min for å se til at jeg har det bra. Det kan så klart være det er fordi dere alle får vite om nye innlegg gjennom strømmer og derfor ikke nødvendigvis besøker bloggen for å finne ut om jeg har skrevet noe nytt. Men det kan også være at dere er ignorante drittsekker.

Det jeg sjøl holder en knapp på er at jeg burde slutte å fornærme dere før dere forsvinner for godt. Ikke dra! Jeg kan love dere klemmer!

Som man rer opp senga, ligger man

De av dere som har lest Mikkels blogg, som dere kan finne lenke til i forrige innlegg, skjønner at han virkelig gjør en formidabel innsats for å motbevise at jeg er Chuck Norris. Det velger jeg imidlertis å se helt vekk fra, fordi jeg veit at jeg har rett.

Derfor gidder jeg nå bare å gjøre dere oppmerksom på at jeg nå leser «The Godfather», og har gjort det en stund nå.