Bøker jeg har lest i det siste

Hobbiten: Fantasy-klassiker, historien om Bilbo før Ringenes Herre. Smaug er tøff.

Familien Iversen ved Bridgebordet: Veldig rar bok om man ikke er interessert i bridge, men morsom for det. Mange herlige intriger.

Vinterkrigen: En bok om nordmenns anstrengte forhold til vinteren. Morsom.

Kort innlegg, jada! Jeg har et problem med å finne tilbake til tankesettet som gjorde at bloggen hadde så mange flere lesere om høsten da jeg nettopp hadde begynt.

Musikk og slikt

De har kanskje fått auge på den nye fana på toppen av sida, den kor det står «1001 album». Der har eg ganske enkelt teke utgangspunkt i oppslagsverket «1001 album du må høre før du dør» og skrive opp alle albuma eg har høyrd som òg er nemnde i boka, fordi eg tykte det var ein fin måte å imponere med min overlegne musikksmak. Neida. Det er vel meir det at fordi musikk har ein så viktig plass i livet til mange, er det ein viktig identitetsmarkør og eit greitt utgangspunkt for vidare samtale. Om de har tatt ein kikk på albuma eg har høyrd skjønner de at eg ikkje høyrar særs mykje på dance eller trance og slipp dermed å leva på ein løgn. Ikke at eg eigentleg trur det allereie var noko stort problem.

Årsaka er meir det at eg keia meg og fekk lyst til å laga ein oversikt så eg slipp å slå opp i oppslagsverket stadig vekk. Samstundes så eg ikkje nokon grunn til å ikkje gjera lista offentleg, og om de ikkje kjem til meg og klagar på det med nokre gode og relevante argument kjem sida til verte ståande.

I andre nyhende: Det er sommar! Ver glade og et iskrem!

Antikvariat i Sosseland

Ein ytst sjeldan gong tek eg turen til Sosseland, ved dette høvet definert som alt som ligg vest for Nationaltheatret. I Bogstadveien ligg dei fleste sossute butikkar i Oslo, men òg litt friskare butikkar, som til dømes eit antikvariat. Der kjøpte eg ei fantastisk bok. Den heiter «Familien Iversen ved bridgebordet» og er skrive av den namngjetne forfattaren Ranik Halle. Illustrasjonane er ved fetteren til bestefaren til kjærasten min, og i boka står det vakre ting som det eg no skal sitere.

- Var det 4 hjerter du sa, spurte moren forskrekket.
- Har du fått møkk i ørene, sa Einar, 4 HJERTER.
- Jeg dobler, kom det litt fornærmet fra Charlotte. Vel var hun en svak spiller, men de skulde nå ikke få drive gjøn med henne ustraffet.

Slik poesi har ein ikkje sett sida 2004, og det er spanande med tanke på at «Familien Iversen ved bridgebordet» vart gitt ut i 1945. Tenk å skriva så godt at man bøyer romtida! Henrik Wergeland ville ha vore særs byrg.

Andre nyhende: David Caruso, stjerna bak Horatio Caine frå «CSI: Miami» spelar no seg sjølv i boka «Bokfinken Caruso og vennene hans», som er venta å verte ein enorm suksess over heile verda.

Da jeg var ung

Jeg har en sterk følelse av at jeg har lagt ut et innlegg med samme overskrift som dette før, men det gir jeg nå rett blanke i. Jeg finner sikkert på noe mer å skrive om samme tema. Nei, det gjør jeg ikke. Det er best jeg skriver om noe annet.

Kaniner er merkelige dyr som liker gulrøtter. De foretrekker å bo i kaninhulla sine, men det er et problem at turister blir fanga i slike hull slik at kaninene må finne seg et annet sted å bo. De bor i kolonier i skogen og synger i mørket. Noen av dem sykler på en sykkel og henter gulrøtter fra byen. Der inne i skogen venter de på at turistene skal komme seg vekk fra hulla deres slik at de kan dra hjem.

Og de som tror at forrige avsnitt var noen av mine sedvanlige absurde skriverier tar feil. Åtti poeng til alle som tar referansen!

Som man rer opp senga, ligger man

De av dere som har lest Mikkels blogg, som dere kan finne lenke til i forrige innlegg, skjønner at han virkelig gjør en formidabel innsats for å motbevise at jeg er Chuck Norris. Det velger jeg imidlertis å se helt vekk fra, fordi jeg veit at jeg har rett.

Derfor gidder jeg nå bare å gjøre dere oppmerksom på at jeg nå leser «The Godfather», og har gjort det en stund nå.

Julenissen

Da mørket senka seg over byen og alle de små potetene sov stille i de små hengekøyene sine, kom julenissen. Han hadde med seg små stearinlys med ørsmå klarinetter som veke som han tente på og lot stearinen dryppe over de stakkars små potetene. Men de hadde vært offer for regelrett hjernevasking sida de var små og syntes det var kjempekoselig.

Dette var historien om julenissen slik den var beskrevet i Doktor Snekkerbukses bok “Smulegården og de fire bukkene Snuse”. Det hører med til historia at denne boka ble skrevet mens doktoren var i intens gløggrus, og tekstene har siden blitt et eksempel til skrekk og advarsel for alle forfattere  som i senere tid har vurdert liknende inspirasjonskilder. Den siste som prøvde var Stephenie Meyer, og vi veit jo alle hvordan det gikk. Vampyrer som glitrer stiller nesten i samme klasse som Snekkerbukses historie “Selbuvotten med åtte fingre og en tå”, som handler om en rumensk snøleopard som smelter kaniner.

Det jeg egentlig ønsker å si med dette innlegget, selv om det kanskje er litt vanskelig å forstå, er følgende:

God jul til dere alle og et riktig godt nyttår også når den tid kommer.

En god ting kan ikke sies for ofte. Dere er kule, så gå ut i verden og gjør den til et bedre sted. Bare dere ikke drukner i ei snøfonn. Her er også en video av meg som spiller julesanger på det undervurderte instrumentet krumhorn.

Ute går vann over til fast form

Det er fordi lufttemperaturen er lavere enn 0 °C. Denne magiske temperaturen med en verdi som er lett å huske er terskelen hvor vann plutselig slutter å flyte rundt over hele golvet og i stedet blir til en glatt flate man kan knekke lårhalsen på. Dere som er unge å friske bør derfor holde dere inne så dere slipper å falle på isen og bli unge og invalide.

Selv må jeg vedgå at jeg ikke holder meg til rådet mitt. I dag gikk jeg hjemmefra helt til universitetet på Blindern og tilbake igjen sammen med faren min for å kjøpe julegave til meg på Akademika… Ja, jeg er nerd nok til å like å lese bøker om matte og fysikk for underholdningens skyld. Dog er det ikke utelukkende slike bøker jeg leser.

For tida leser jeg nå Lutefisk på Prærien av Bjørn Gabrielsen. Det er en relativt framifrå reiseskildring fra USA som tuller med mye. Det er derfor morsom lektyre.

På Universitetet i Oslo er det en 14 meter lang pendel som viser at jorda snurrer rundt, den legger jeg ved et bilde av.

Sov godt og drøm om gode venner, morsomme opplevelser og masse god sjokolade. Husk at drømmer ikke er fetende.

Seks tusen fire hundre og førtitre

For en gangs skyld er tittelen på innlegget totalt urelatert til innholdet, og egentlig til noe som helst. 6443 var mitt forsøk på å komme opp med et tilfeldig tall, så langt det lar seg gjøre for et menneske å finne på noe tilfeldig.

Jeg har begynt å like de lange t-baneturene jeg tar hver torsdag for å komme til og fra bandøvelse. Det er en fin anledning til å sitte å lese i boka mi, som for øyeblikket er Norwegian Wood av Murakami Haruki. Dessuten later det til at det blir en tradisjon med tiggere som kommer inn på t-banen omkring Rødtvedt og legger lapper på setene. Jeg mistenker meget sterkt at det er organisert, ettersom det har skjedd nå de siste to ukene på samme tidspunkt men med forskjellige menn og forskjellige tiggeårsaker på lappene de deler ut.

I morgen skal jeg ha heldagsprøve på spansk, så jeg avslutter med et par setninger på spansk.

Me va a matar una lavavajillas. Sin embargo, me duele mi ordenador.

Mø, det er seint!

Jeg har lest ut “Sverdet i Steinen” og begynt på “Johnny Got His Gun”

Ha en fin dag og spis hermetisk mais.

BibLOLiotek

Med denne overskriften har eg offisielt levert inn mitt bidrag til tevlinga “Døvaste ordspel”. Eg trur ikkje eg vinn.

Biblioteket (utan LOL) er eit utruleg fint konsept. Dei vil la deg ha bøker heime hos deg sjølv utan at du skal trenge å betale for dei. Alle må nytte dette tilbodet, slik som eg gjer. I dag har eg lånt to bøker; “Dr. Strangelove or: How I learned to stop worrying and love the Bomb” og “Johnny got his Gun”, skrive av Peter George og Dalton Trumbo. Båe er antikrigsbøker, og “Johnny got his Gun” inspirerte Metallica til å lage songen “One”, som er svært kjend. Eg gler meg til å lese dei.

 

Songen "One" av Metallica

 

 

Da eg gjekk heim frå biblioteket, så eg noko som heitte “Tonguejoy” i eit butikkvindauge. Som den tenåringa eg er, tenkte eg så klart koffert, heilt til eg forstod at det var ein butikk for sexleiketøy og difor røynleg var koffert i seg sjølv.

Dette innlegget er ikkje skrive på japansk.