Legg til nytt innlegg

Så dere hva jeg gjorde der, eller? I stedet for å være original og finne på noe selv skreiv jeg rett av det som står øverst på denne sida hvor jeg skriver mitt nye innlegg. Og for å være ærlig gjør jeg det ikke bare fordi jeg er kjedelig, men fordi jeg vil se om WordPress gidder å saksøke meg for det. Et søksmål betyr masse PR, som betyr flere besøkende til bloggen min! Og da er det på tide med min onde latter!

Ha ha ha ha … lol. Hihi!

Frykt meg, alle som har vett! Det vil vel si alle unntatt meg selv. Jeg frykter som kjent bare Doktor Snekkerbukse, og fordi jeg nå skreiv navnet hans må jeg gå og gjemme meg litt i skapet mitt.

Og så litt kjappere

Dette innlegget skal skrives fort som fy uten å se seg tilbake. Hvem veit hva jeg ender opp med å skrive? Det gjør i hvert fall ikke jeg, for jeg har ikke en gang kommet ordentlig i gang. Jeg sitter her og skriver og er så sjukt spent fordi jeg snart skal finne ut hva jeg kommer til å skrive om! Det er som et storslått eventyr som bare venter på å spille seg ut, og som jeg kan gjøre hva jeg vil med! Men… tenk om det kommer til å handle om Doktor Snekkerbukse? Han skreiv jeg jo om i går. Jeg vil helst ikke oversvømme dere med altfor mye om Doktor Snekkerbukse, for jeg prøver å spare ham til spesielle anledninger. Nytt avsnitt!

I dette avsnittet skal jeg fortsette på det storslåtte eventyret jeg ikke fikk begynt på i det forrige. Jeg bestemmer nå at det skal handle om en stol! Ja, en stol fra IKEA som drar på ferie til spennende steder. Hva er et spennende nok sted for en stol? Jeg veit det. Ingen steder jeg kommer på i farta er mer spennende å dra til enn Oslofjorden.

Det var en gang en stol som dro på ferie til Oslofjorden. Der møtte han en skurk, så ble stolen lei seg og dro hjem igjen.

Oi, det ble faktisk et utrolig dårlig eventyr. Det kunne jeg aldri ha sett for meg da jeg bare satte i gang med å skrive uten mål og mening!

Noen kjappe oppdateringer

Jeg er fryktelig lei for at jeg har vært så elendig til å oppdatere bloggen min denne vinterferien. Det må på ingen måte tolkes som om at den har vært fullstendig begivenhetsløs, for det har den ikke. Det har faktisk skjedd koselige ting, som at jeg dro på en veldig koselig film på kino sammen med en veldig koselig jente og gikk koselige turer i Oslo. Nå er jeg teit og egoistisk som skriver om ting fra mitt eget liv som dere ikke bryr dere om, så neste avsnitt vil være komplett urelatert til noe som helst.

Doktor Snekkerbukse gikk sakte nedover den smale veien mens han dro en mellomstor agurkskulptur etter seg på ei billig tralle. Agurkskulpturen hadde han laga helt sjøl, og han ville ikke at noen andre skulle se den. Derfor trilla han den helt til jernbanestasjonen og satte den fra seg på perrongen hvor alle de andre passasjerene sto. Doktor Snekkerbukse er ikke flink til å tenke, for en slik handling gjorde så klart alle oppmerksomme på skulpturen hans. Han tok til å banne: «Statoil og joggebukser!» sa han, for det var det styggeste han kom på i farta. Alle så agurkskulpturen og ble mektig imponerte. De valgte Doktor Snekkerbukse som bygdas nye ordfører.

Når melka går i hi

Det var stille i kjelleren da Doktor Snekkerbukse meldte sin ankomst. Sakte ålte han seg bortover gulvet til han lå like ved dreiebenken. Plutselig reiste han seg.

Dreiebenken dreide så melka gikk i hi.

Det var dråpen! Doktoren fant fram helikopteret sitt fra skapet ved vinduet og fløy ut i den hemmelige tunnelen.

Moteblogg volum 1

Klær er praktisk. De gjør at alle lemmene henger sammen og at huden ikke blir blåst bort. Noen klær er mer praktiske enn andre. For å si det med Doktor Snekkerbukse: “Hiaagh hiaagh Snekkerbukse er praktisk hiaagh”. Noen velger å ikke stole på Doktor Snekkerbukse. Kanskje stoler de heller på meg, når jeg sier “Sokker skal strekkes over knærne” eller “Hatter skal bæres høyt på hodet”

Det minst praktiske klesplagget av dem alle er fløgmakk. En fløgmakk er en skinnlapp som limes fast på ryggen. Det er så upraktisk at ingen bruker det.

Vissvass for en rolig søndag

Det var en mørk og regnfull junikveld da Doktor Snekkerbukse sto på parkeringsplassen og så på kakene kjøre forbi. Snekkerbuksa var dryppende våt, og det gjorde doktoren rasende. Mens han sto der på parkeringsplassen og var rasende, løp det et fotballag rett mot ham. De kom nærmere og nærmere, og plutselig var de på andre siden av parkeringsplassen og løp vekk fra ham. Dette gjorde doktoren forundret.

Rasende og forundret som han var, la han ikke merke til at de kjørende kakene smeltet og rant over parkeringsplassen, fra den ene siden til den andre. Snekkerbuksene var laget av ekte svamp og sugde til seg kakene. Plutselig sluttet det å regne, og alt ble tørt. Snekkerbuksene var nå stive fordi de var fulle av inntørka kake, og doktoren gikk og la seg.

Neste dag er ukjent.

Julenissen

Da mørket senka seg over byen og alle de små potetene sov stille i de små hengekøyene sine, kom julenissen. Han hadde med seg små stearinlys med ørsmå klarinetter som veke som han tente på og lot stearinen dryppe over de stakkars små potetene. Men de hadde vært offer for regelrett hjernevasking sida de var små og syntes det var kjempekoselig.

Dette var historien om julenissen slik den var beskrevet i Doktor Snekkerbukses bok “Smulegården og de fire bukkene Snuse”. Det hører med til historia at denne boka ble skrevet mens doktoren var i intens gløggrus, og tekstene har siden blitt et eksempel til skrekk og advarsel for alle forfattere  som i senere tid har vurdert liknende inspirasjonskilder. Den siste som prøvde var Stephenie Meyer, og vi veit jo alle hvordan det gikk. Vampyrer som glitrer stiller nesten i samme klasse som Snekkerbukses historie “Selbuvotten med åtte fingre og en tå”, som handler om en rumensk snøleopard som smelter kaniner.

Det jeg egentlig ønsker å si med dette innlegget, selv om det kanskje er litt vanskelig å forstå, er følgende:

God jul til dere alle og et riktig godt nyttår også når den tid kommer.

En god ting kan ikke sies for ofte. Dere er kule, så gå ut i verden og gjør den til et bedre sted. Bare dere ikke drukner i ei snøfonn. Her er også en video av meg som spiller julesanger på det undervurderte instrumentet krumhorn.

Melkemannen har ferie

Ikke at jeg bryr meg om noen melkemann, med tanke på at det aldri har kommet noen sådan hit noensinne uansett, men jeg har en følelse av at han har ferie. På samme måte som noen mennesker kan føle det på gikta at det blir dårlig vær, kan jeg kjenne at melkemannen har ferie. Eller var det Doktor Snekkerbukse? Jeg lurer på hva han driver med for tida.

Denne helga er det Juvente-juleball to forskjellige steder samtidig, men jeg er ikke på noen av dem. Jeg må innrømme at det er litt kjipt. Det innebærer blant annet at kontaktlista mi i Pidgin ser betydelig tommere ut enn vanlig, som betyr at jeg ikke kan være like kjattesosial som vanlig. Det betyr også at mange folk er på er annet sted, og at det derfor er verre å være ordentlig sosial også. Men hva gjør vel det når man har en riktig frisk laptop med Ubuntu? Ingenting, sier jeg eder! Linux erstatter sosial omgang når som helst for min del.

Eller kanskje ikke. Nå ble jeg usikker. Kanskje jeg har bestemt meg neste uke, etter at jeg har vært på Oslo Juventes fanatiske fantastiske juleball! Hurra. Jeg har faktisk ikke en gang tenkt å ta med meg datamaskina mi dit! Og det krever fint lite viljestyrke fra min side å la den stå igjen hjemme. Kanskje jeg har et sosialt liv likevel, når alt kommer til alt.

Hilsen Stig, som alltid synes det er stas å kunne kategorisere et innlegg under både “Avholdsmann” og “Nerd”.

En historie jeg skreiv i 8. klasse

* Cecilie på jobb *

En dag Cecilie gikk til jobben møtte hun en 2,5 meter høy, mørkeblå, tohodet, ildsprutende drage. Hun ble veldig overrasket, men klarte å holde hodet kaldt, og hun drepte dragen med et kort slag på innsiden av den høyre ankelen. Etter denne uforutsette episoden gikk hun videre til jobben som anestesilege på Rikshospitalet. Dagens første oppgave var å lokalbedøve en pasient som skulle opereres i kneet.

- Hei! sa Cecilie til kirurgen som skulle utføre denne operasjonen.

- God dag, svarte kirurgen.

Hun gikk inn til pasienten og gjorde seg klar til å sette sprøyten. Da helt plutselig:

- Doktor Snekkerbukse! utbrøt Cecilie da hun oppdaget at pasienten som lå der var landets tredje mest ettersøkte.

I en fart klargjorde hun fire nye sprøyter, og akkurat da Doktor Snekkerbukse fisket frem et dødelig våpen fra en av sine mange lommer, slynget hun sprøytene av gårde. Etter tre tidels sekunder satt alle de fem sprøytene i hver sin blodåre og Doktor Snekkerbukse falt til bakken. Cecilie trakk ut sprøytene og ringte til politiet. Doktor Snekkerbukse ble satt på lukket psykiatrisk avdeling, og resten av arbeidsdagen til Cecilie gikk fullstendig normalt. Da hun var ferdig på jobb dro hun hjem, spiste en god middag, så litt på fjernsyn, og til slutt la hun seg for å sove, klar for en ny dag med spennende eventyr.

Skrevet av Stig Johan Berggren

Leksa deres er nå å gjøre en litterær analyse av denne novella, og levere inn innen tirsdag neste uke. Jeg skulle gjerne ha gjort det selv, men vi skulle analysere ei novelle i ei engelskprøve i dag, så jeg orker ikke. Men jeg vil veldig gjerne høre hva slags emner du mener denne lille novella berører. Det ville kanskje uansett ha vært litt feil om jeg skulle ha gjort det selv, fordi det er så vanskelig å være objektiv med sitt eget arbeide.

La stå!