På mandag såg eg filmen Clash of the Titans i høve bursdagen til Mikkel. Den var ikkje bra. For det første handla den ikkje det minste om fine ting som kaninar, men det er ikkje det eg ser på som det største problemet. Meir irriterande var det at dialogen ikkje var interessant, men berre var ein orsaking for å koma seg vidare i handlinga. Eg tykte meir enn ein gong at det var vel lagleg at nokon i reisefølgjet alltid visste kva dei skulle gjera. Og så gjorde dei det. Dessuten var alle scenane med slåstkampar klippa alt for fort, slik at dei vart hakkut. 24 bilete i sekundet er ikkje alltid nok, og det har dei ikkje teke omsyn til.
Heldigvis drog vi i Mikkels selskap snart til Operaen i Oslo, kor me laga våre eigne filmar, som mellom anna handla om å kasta hattar utfor kanten av taket. Dei vart særs gode, og me ventar å vinna eit par Academy Awards for dei.
Dagens tittel er faktisk egentlig tittelen på noe annet, nemlig en film. Det er heller ikke den originale tittelen på filmen, men den norske tittelen. Egentlig er filmen fra Japan og heter «千と千尋の神隠し». Sjøl synes jeg at den norske tittelen er veldig fin, for den er det faktisk min gode venn Magnus som har laga. Attpåtil kan jeg nevne at det slett ikke er snakk om noen simpel spillefilm her, men en ekte tegnefilm.
Det er også en veldig god film, som folk burde se. Jeg kommer så klart ikke til å straffe dere på noen måte hvis dere ikke gjør det, snill som jeg er, men dere vil forhåpentligvis føle at dere får noe godt ut av den. Gulrot er i dette tilfelle bedre enn pisk. Nam, gulrot.
Gulrøtter er fine grønnsaker! De er oransje, som navnet ikke tilsier, og de nekter å stille seg oppreist. Opprørske karer, med andre ord.
Jeg er fryktelig lei for at jeg har vært så elendig til å oppdatere bloggen min denne vinterferien. Det må på ingen måte tolkes som om at den har vært fullstendig begivenhetsløs, for det har den ikke. Det har faktisk skjedd koselige ting, som at jeg dro på en veldig koselig film på kino sammen med en veldig koselig jente og gikk koselige turer i Oslo. Nå er jeg teit og egoistisk som skriver om ting fra mitt eget liv som dere ikke bryr dere om, så neste avsnitt vil være komplett urelatert til noe som helst.
Doktor Snekkerbukse gikk sakte nedover den smale veien mens han dro en mellomstor agurkskulptur etter seg på ei billig tralle. Agurkskulpturen hadde han laga helt sjøl, og han ville ikke at noen andre skulle se den. Derfor trilla han den helt til jernbanestasjonen og satte den fra seg på perrongen hvor alle de andre passasjerene sto. Doktor Snekkerbukse er ikke flink til å tenke, for en slik handling gjorde så klart alle oppmerksomme på skulpturen hans. Han tok til å banne: «Statoil og joggebukser!» sa han, for det var det styggeste han kom på i farta. Alle så agurkskulpturen og ble mektig imponerte. De valgte Doktor Snekkerbukse som bygdas nye ordfører.
1. Finn en film med Sean Connery. Det er mulig å høre med venner om de har slike filmer og om man kan låne dem. Jeg har nå lånt filmen «Highlander» av Mikkel, og den inneholder både Sean Connery, andre skotter og musikk av Queen, så den virker egentlig ganske lovende.
2. Finn et egna redskap for å spille av filmen. Har du en DVD passer det med en DVD-spiller, spillkonsoll eller datamaskin. Har du en VHS funker det ikke like godt. Har du ei sjokoladeplate er det sannsynligvis ikke en film, og noen har lurt deg.
3. Spill av filmen.
4. Spol tilbake filmen. Det er særs viktig hvis du bruker DVD. Platene blir ødelagte om de ikke spoles tilbake umiddelbart etter avspilling.
5. Kvitt deg med filmen. Hvis den er lånt, er det en god ide å levere den tilbake. Hvis det er din egen bør du låne den bort. Hvis du fant den på gata må den sendes i posten til Sean Connery.
Etter en slik storslått B-filmaktig overskrift passer det å rope «Se opp for skoa!» men det er litt rart å se opp for noe de fleste går rundt med på føttene sine. Jeg tar så klart forbehold for gale mennesker som liker å kaste sko på folk fra fjerde etasje i tomme kontorbygninger. I slike tilfelle hvor skoa kommer ovenfra passer det å rope se opp.
Men de skoa man virkelig skal passe seg for, er det som har det passende navnet Ugg. Passende fordi «Ugg» er den eneste fornuftige reaksjonen når man for øye på et par. «Ugg» og så gå å spise masse is for å prøve å glemme det fryktelige synet. Jeg er ikke alene om å mene at alle Ugger bør brennes, i dag var det for eksempel et svært engasjert innlegg i «Si ;D» i Aftenposten som dere kan lese her. Og la oss være ærlige: Når man først kaster bort 1 500 kroner på et par elendige sko er det ikke noe mer sløsing i å sette fyr på dem. Heldigvis er det noen som tar poenget og gjør noe med det!
Det morsomste med denne videoen er egentlig å lese noen av kommentarene under. La meg få referere et par godbiter for dere.
OMG why would you do something like that??
Not only are UGGs unbelievably comfortable but they are so stylish, you really can’t go wrong with UGG boots and a Northface jacket.
hey ive got 8 pairs and ur probably only burning em cuz ur fat feet dont fit into them and im getting some new ones next year theyre not loads of monyey like loads of ppl say sheesh
YES BURN!! I hate them, they always looked like granny slippers to me and the older they get the scraggier they look. Thanks SO much for doing this ;o)
fuck you fucking motherfucker
uggs are so lovely
and you do this?
Det er vel ikke mer å si. Kanskje det finnes håp for menneskeheta, og kanskje ikke. Inntil vi finner det ut vil jeg oppfordre alle til å brenne alle Ugger de kan få en fyrstikk borti, og spise masse iskrem og være koselige generelt.
Fordi det er såpass seint nå skriver jeg bare et teit innlegg om hva jeg har gjort i dag. Som om noen bryr seg. Strengt tatt er det så seint nå at det er tidlig, og dette innlegget handler derfor om hva jeg gjorde i går.
I dag har jeg gått til byen og tatt ut penger i banken, sett fyllepenner som koster 3 000 kroner, kjøpt en kaffe og to CD-plater. Progressiv metall, hvis dere skulle lure; Dream Theater og Canvas Solaris.
Etter å ha vært i byen har jeg gjort fint lite, i kveld så jeg en film fra 1973 som handler om en bunt menn med hatter som prøver å lure hverandre for penger.
Sendt av Stig Johan 
