Dette er bloggens siste år

Hvis verden går under i desember, vel å merke. I så tilfelle er det ikke bare bloggens siste år, men også iskremens siste år, og det ville være grusomt.

Det sømmer seg men en liten oppsummering av de siste månedene. Julekalenderen ble ganske vellykket, jeg holdt målet om et nytt innlegg hver eneste dag. Artig faktum: Alle innleggene ble lagt ut innen midnatt, men uansett hva det reelle klokkeslettet var står det at de ble lagt ut klokka 10 om morgenen. Bloggen fikk nok visninger til at desember 2011 er den måneden med nest flest visninger siden begynnelsen om høsten 2009! Den eneste måneden med flere visninger var oktober 2009. Det er selvfølgelig fordi bloggen da var NY OG SPENNENDE™. Januar 2012 hadde ingen nye innlegg, og det var naturligvis få besøk i den perioden.

En annen nevneverdig ting som hendte i løpet av desember var at antall innlegg for andre gang oversteg antall kommentarer. Dere er skikkelig sløve, altså. Kanskje hvis jeg prøver å provosere litt? Datalagringsdirektivet er altfor liberalt!

Jeg håper å få skrevet et par innlegg til snart. Jeg har blant annet tenkt å skrive om hvorfor My Little Pony: Vennskap er ren magi er en bra fjernsynsserie. Det kan dere glede dere til!

Ikke glem å pusse tennene deres nesten flinkest hver dag. Vi blogges! (urk)

Redskap Med Skaft og Hardt Blad til å Grave Med

Det er ikke noe annet å gjøre enn å skrive litt om hva som skjedde på speiderleiren jeg var på forrige uke. Jeg tok redskapet med skaft og hardt blad til å grave med fatt og begynte å lage et hull i bakken. Noen av grunnene til dette skal jeg forklare. Jeg kan ha vært inspirert av boka Trekkoppfuglen av Murakami Haruki, hvor hovedpersonen i stor grad tilbringer tid sittende på bunnen av en tørrlagt brønn og tenker. Det kan være fint å ha et hull å tenke i, og hvis man er på et sted hvor det ikke finnes noe fra før er det bare å grave et sjøl. Barne-TV-serien Ed, Edd og Eddy kan også ha hatt en viss innvirkning, med tanke på at den lanserte mottoet «Grav et hull, grav et hull,» som har gjort et viktig inntrykk på vår generasjon. I alle fall var det et godt stykke arbeid jeg og de andre som var med å grave hullet la ned, og vi var alle veldig engasjerte. Etter å ha jobba med hullet i to dager var det omtrent tre meter dypt, men med vår fantastiske stige som vi lagde var det ikke noe problem å komme seg opp.

Det er bedre med et hull i bakken enn et i tennene.

Det var en stor sorg for oss at det brått begynte å regne kraftig. Vi ble nødt til å grave grøfter rundt telta våre og drenere vannet bort til hullet (som forresten het Staminetter). Vi fikk unna noen hundre liter vann på denne måten, men hullet blei så vått at vi ikke kunne grave mer i det. Heldigvis hadde vi gravd hullet så dypt at vi var kommet helt gjennom det rundt to meter tjukke laget av leire og nådd sand i stedet. Leire leder vann dårlig, men sanda gjorde en formidabel innsats i å trekke unna vannet. Staminetter var derfor et førsteklasses avløp for leiren vår.

Dessverre fikk jeg ikke noe tid til å sitte på bunnen av hullet og tenke, men gleden vi fikk fra å grave det er ikke ubetydelig. Å fylle det igjen var ikke like gledelig, men hvis vi ikke hadde gjort det ville sikkert bonden som eide jordet vi hadde speiderleir på blitt forbanna og løpt etter alle speiderne med ei hagle.

Og nei, jeg kommer ikke til å kalle et redskap med skaft og hardt blad til å grave med for en spade.

På fjernsyn og greier, slikt hadde vi ikke før

Nå er jeg kjendis, og kommer til å bli hinsides populær på skolen min fordi jeg er på landsdekkende fjernsyn på vegne av Juvente og snakker om at ungdom under 18 år ikke bør få kjøpe alkohol. Jeg synes likevel at jeg har rett, og derfor er det bare gøy og kake. Og så deler jeg en lenke så dere kan få se og høre meg i full vigør.

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/626860

Andre nyheter: Dårlig mat lukter dritt i hele leiligheta når den varmes opp, og nye sko impregneres. Og nå har jeg for siste gang fylt kvota mi for å plage dere med uinteressante detaljer fra mitt privatliv. Nå snur jeg pannekakene og skravler god natt!

En praktisk gjenstand til huset

I dag kjenner jeg oppfinnerlysta boble gjennom kroppen, og jeg har lyst til å dele ei genial oppfinning med dere. Konseptet er ei slags blanding mellom en gaffel og en fotskammel. Hvem av dere er det vel som aldri har ergra dere over at dere mangler en gaffel når det kniper som verst, og så irritert dere over den gamle fotskammelen som står i hjørnet og er i veien? Med den nye Fotska-gaffelen er slike problemstillinger en saga blott. Bare trykk på den patenterte Gaffel-O-Mizer-knappen, og fotskammelen vil forandre seg til en gaffel du kan bruke når det kniper som verst.

Er det noen som veit om Skaperen fortsatt går?

Dagens hobby

Bli rasende over ting du egentlig gir blanke i, og som er uviktige. I dag skal jeg skrive et rasende innlegg om det lave antallet av spanske skuespillere i NRK-produksjoner.

Jeg har lenge holdt ut med det jeg ser på som et grovt overgrep mot mitt og andre TV-seeres privatliv. NRK påstås å være statskanalen og skal helst ha et tilbud for alle, men gang etter gang blir jeg skuffet. Kan det gå an i verdens rikeste land å produsere endeløse rekker av fjernsynsserier uten å ha med flere spanske skuespillere? Ta Himmelblå som et eksempel. Nå skal jeg ikke påstå at jeg har sett noe av serien, men det har sine naturlige årsaker. Reklamen for serien var uten en eneste spansk skuespiller, og det burde være grunn god nok til å hive fjernsynsapparatet i søpla, spør du nå meg.

Andre folk jeg har vært i kontakt med påstår at jeg overreagerer, men jeg vet jeg bare krever det jeg har rett til. Jeg krever et bedre tilbud fra denne kanalen som finansieres av mine og andres skattepenger og lisens.