Dårlige tider for dinosaurelskere

Dessverre for dinosaurene og heldigvis for maten til dinosaurene har de alle vært døde helt sia år 64 997 989 f. kr., og ingen har ennå gjort historia fra filmen Jurassic Park til virkelighet. Det er nettopp derfor jeg prøver å uttrykke min dypeste medfølelse for de som heller ville ha hatt en Ankylosaurus enn en vanlig hund eller katt og synes at gullfisker blekner i forhold til Plesiosaurus selv om det kan by på problemer å få plass til dem i samme akvarium.

Og nå til noe helt annet.

I lys av den nylige Voe-skandalen har jeg prøvd å bedre forstå grunnen til at jeg har skrevet så lite her. Jeg tror det er mangelen på negativ respons. Det går an å skjønne at store mengder med nedsettende og dumme kommentarer kan være litt belastende, men hva med oss som ikke får sånne kommentarer i det hele tatt? Greit, jeg har faktisk fått et par kommentarer i løpet av 2010 som ikke har vært udelt positive, men de har kommet fra venner jeg kjenner godt og enten vært saklige eller hatt så mange STORE BOKSTAVER OG UTROPSTEGN at jeg ikke får inntrykk av at de er ment vondt!!!!!!!!!!

Hei, der ute. Du er Internett! Overalt hvor man beveger seg hos deg blir man møtt av dumme, frekke eller ignorante kommentarer, men akkurat her er det tomt. Hva må jeg gjøre, legge ut en lenke til bloggen min på /b/ på 4chan?

En milepæl

Dette innlegget markerer et viktig øyeblikk i historia til Stigs Blogg. For første gang sida bloggens spede start er forholdet mellom antall innlegg lagt ut og antall kommentarer mottatt større enn eller likt 1. Det skyldes selvfølgelig at jeg i det siste ikke har skrevet noe bra her, med det siste innlegget som et mulig unntak, da det inneholdt både flere avsnitt med sammenhengende tekst og et bilde av min egen person. Spesielt det siste trodde jeg ville gi utslag i en metaforisk oversvømmelse av besøk til bloggen min. Det viste seg å være feilaktig gjetta, så jeg går ut i fra at det ikke er noen vits i å noensinne legge ut et bilde av meg selv igjen. Det er selvfølgelig like greit, det er ikke sunt å ha for mange bilder av seg selv slengende rundt på nettet som Gud og hvermann kan se og laste ned, i hvert fall ikke når det ikke står i sammenheng med noe fornuftig. Det er greit å ha et bilde av seg selv i engasjert samtale med Dalai Lama, men ikke like stas med ett hvor man ligger teipa fast i en vegg og har fjær limt fast over store deler av kroppen.

Hvis trenden jeg viste til ovenfor fortsetter, vil det nevnte forholdet bli mindre og minde og konvergere asymptotisk mot null. Det vil imidlertid ikke nå null før jeg har skrevet uendelig mange innlegg, men hvis jeg gjør det tror jeg ikke systemansvarlig hos WordPress vil bli lykkelig.

Språklæring

Jeg er en gang så glad i språk at jeg prøver å lære meg opptil flere av dem, både engelsk, spansk og japansk. Når man lærer et språk er det veldig greit å kunne få respons på språket sånn at man kan lære av egne feil. Hvem er vel bedre egna til å gi tilbakemeldinger på språk en de som selv snakker det? Det hender så klart at det er noen. Blant annet har jeg hørt at noen høyskoler og universitet i England av og til får inn søknader fra utlendinger som er bedre skrevet enn de som kommer fra engelskmenn, men stort sett kan det være greit å komme i kontakt med de som bruker et språk hver eneste dag. Derfor finnes det en nettside hvor man kan registrere seg for å legge ut tekster skrevet på språk man lærer og få dem kommentert og retta av folk med språket som morsmål.

Kulelyn

Jeg skulle ønske jeg var et kulelyn! Det hadde vært ubeskrivelig moro å være en lysende ildkule som kan gå gjennom vegger. Så ubeskrivelig er det at jeg ikke prøver en gang.

Wasabi er en plante som er i slekt med kål og sennep, og den har en artig smak som gir deg nesesmerter.

I tillegg kan det nevnes at hvis man graver tre meter dype hull og finner en stilig stein 180 cm ned i leira er det sannsynligvis ikke en meteoritt. Og at Internett er farlig.

Ikke tilgjengelig for øyeblikket

Det er et rimelig langt øyeblikk det er snakk om i dette tilfellet. Normalt tar det ikke mer enn et par sekunder å kaste et blikk på noe, men jeg skal være utilgjengelig i ei hel uke. I og med at jeg til en viss grad kan vise tegn til fornuft tar jeg ikke med meg noen datamaskin til en speiderleir uten tilgang til Internett, og det fører til at for eksempel bloggen min ikke vil oppdateres mens jeg er bortreist. Jeg kunne ha tatt meg bryet med å skrive sju innlegg som offentliggjorde seg selv mens jeg var borte, men det gidder jeg ikke. Jeg er en giddalaus agurk.

Hvis dere kjenner noen gamle damer kan dere sende dem til Øysand Camping i nærheten av Trondheim, hvor det neste uke vil befinne seg noen hundre speidere som kan hjelpe dem over veier.

Den gamle Facebook

Det er så klart bare én Facebook, og det er den jeg kaller gammel. For det første begynner folk å bli lut lei av greia. Det gjelder deg også, ja. Ikke prøv å nekte for det. Det som jeg bryr meg mer om er personvernet, som er nærmest ikkeeksisterende på Facebook. Blant annet har hele Internett alltid tilgang til «grunnleggende informasjon» om deg, som inkluderer navn, profilbilde, kjønn, nåværende bosted, nettverk, venneliste og sider du er tilhenger av. Det burde være grunn nok til å forlate sida for godt, men ingen veit hva som skjer med alt det personlige innholdet du allerede har delt. Men nuvel!

Dette er egentlig en gladsak. I dag fant jeg ut at det er fire nerder som har satt seg som mål å skape en sosial nettverkstjeneste uten sentrale servere, hvor all kommunikasjon skjer over krypterte forbindelser og hele pakka skal ha åpen kildekode. Det burde ikke overraske noen at slike prosjekter finnes, men gutta her har grunn til å være optimistiske. De hadde som mål å få 10 000 dollar i økonomisk støtte til prosjektet fra donorer så de kunne jobbe med prosjektet hele sommeren. I skrivende øyeblikk har de mottatt 178 788 dollar, som burde være nok for å holde dem med nerdedrivstoff hele veien. Jeg gleder meg til å kunne delta i sosial nettverking uten å være redd for personlige detaljer, for i dag gjemmer jeg meg bak Hatten min på Facebook for å la være å dele for mye.

Er det flere som synes dette høres spennende ut, eller noen som ikke kunne brydd seg mindre om en flue hos Kongen? La meg få vite noe! Her er noen lenker for de nysgjerrige.

http://www.joindiaspora.com/

http://xkcd.com/743/

http://www.reclaimprivacy.org/

Og de som savner meg (ikke Hatten) på Facebook kan undersøke mitt underfundige kvitter hos Twitter.

Kanonene skal stå til venstre

Det gjelder så klart bare kanoner som ikke står ombord på skip, slike fartøy man bruker til sjøs. På skip er det ikke noe som heter venstre, og ikke høyre heller for den saks skyld. På skip heter det styrbord og babord, og om du hverken vil til høyre eller venstre,  men innover, sier du «Grautflaske» så ordner nok det seg også. Verden er grei slik.

Ikke bare er selve verden grei, det bor faktisk også noen greie mennesker i den. Som denne karen, Ian, som har laga ei nettside med alt du noen sinne har lurt på om skolisser, treing og knytting av dem og så videre. Det er i høy grad verdt å sjekke ut! Klikk på bildet for å besøke sida hans og sånn.

Hva sier det om meg at jeg linker til skolisser? Det sier at jeg er Stig og at du skal holde kjeft. Neida, ikke hold kjeft. Skriv en kommentar!

Lat oss le av Microsoft

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6951918

http://www.dagensit.no/article1819450.ece

Nokon har til og med gått heilt bort frå Windows Eg nemner ikkje namn.

Over alle støvelskaft

I dag: Stig drøfter uttrykk.

Først av alt: Heter det “Støvelskaft” eller “Støvleskaft?”. Selv om “Støvel” er “Støvler” i flertall tror jeg ikke man skal bøye det når det står først i et sammensatt ord. Et Google-søk gir 30 300 treff for “Støvelskaft” og 174 000 for “Støvleskaft”. Men om det er en ting jeg har lært i livet så er det å ikke stole på Internett i spørsmål som angår grammatikk. Ordlista i nettleseren min godtar begge utgavene i bokmål, hvilket ikke klarer nevneverdig opp i tvilen min.

Hva er et støvelskaft? Det er utstyr til den eldgamle kunsten “Å sitte på en hest i bevegelse,” også kalt riding. Støvelskaftet i seg selv minner mye om en støvel uten fot. Med andre ord en slags gamasje av gummi, se bilde her.

Hva vil det da si at noe går over støvelskaftene? Jeg tenker som så at støvelskaftene svært sjelden vil befinne seg mer enn et par meter over bakken når man rir. Min definisjon på uttrykket er derfor: “At noe går over et par meter.”

Nå fikk jeg ellers svar på stavespørsmålet lenger opp, her er Ordnetts definisjon på ordet.

støvelskaft el. støvle-△ se skaft 2 // ( fam.) dette går over støvelskaftene! ɔ:over alle grenser, for vidt

Og jammen var de uenige i min herlige definisjon av uttrykket også. Så teit.

Offentlige tjenester på Internett

Jeg oppdaga dette i dag da jeg prøvde å logge meg inn på Vigo med MinID.

«Ja takk, begge deler,» kaller man dette. Det er et autentisk skjermskudd jeg har lagt ved her, men dere skal vite at jeg kryssa ut den nederste knappen før jeg gikk videre. Jeg er ikke dum, bare nysgjerrig. Selv om forskjellen mellom de to av og til kan være noe uklar. Selv synes jeg MinID her er litt uklar, og selv om jeg ikke gjorde det lurer jeg på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde gått videre med begge feltene kryssa av.

Til de som lager de offentlige tjenestene på Internett: Det er noe som heter radioknapper.

For at dette innlegget ikke skal bli fullstendig seriøst, avslutter jeg med ordet «Knaskatur» som jeg fant på nå. Gjenstanden det beskriver faller inn under kategorien Spiselig datautstyr, og der vil den nok være ensom en stund.