Dette er bloggens siste år

Hvis verden går under i desember, vel å merke. I så tilfelle er det ikke bare bloggens siste år, men også iskremens siste år, og det ville være grusomt.

Det sømmer seg men en liten oppsummering av de siste månedene. Julekalenderen ble ganske vellykket, jeg holdt målet om et nytt innlegg hver eneste dag. Artig faktum: Alle innleggene ble lagt ut innen midnatt, men uansett hva det reelle klokkeslettet var står det at de ble lagt ut klokka 10 om morgenen. Bloggen fikk nok visninger til at desember 2011 er den måneden med nest flest visninger siden begynnelsen om høsten 2009! Den eneste måneden med flere visninger var oktober 2009. Det er selvfølgelig fordi bloggen da var NY OG SPENNENDE™. Januar 2012 hadde ingen nye innlegg, og det var naturligvis få besøk i den perioden.

En annen nevneverdig ting som hendte i løpet av desember var at antall innlegg for andre gang oversteg antall kommentarer. Dere er skikkelig sløve, altså. Kanskje hvis jeg prøver å provosere litt? Datalagringsdirektivet er altfor liberalt!

Jeg håper å få skrevet et par innlegg til snart. Jeg har blant annet tenkt å skrive om hvorfor My Little Pony: Vennskap er ren magi er en bra fjernsynsserie. Det kan dere glede dere til!

Ikke glem å pusse tennene deres nesten flinkest hver dag. Vi blogges! (urk)

HVA HAR JEG IKKE GJORT FØR?

JO, DET SKAL JEG SI DERE, DET. JEG HAR ALDRI SKREVET DIKT FØR. NÅ ER ET GODT TIDSPUNKT FOR Å BEGYNNE, KANSKJE DET IKKE BLIR ELENDIG? SKJØNT DET NOK ER FOR MYE Å HÅPE PÅ.

EN SNABEL KAN SPRENGE ISBILENS RUTE
SÅ SANT DEN ER KNYTT OPP OG IKKE KAN TUTE
MEN ISBILENS EIER BLIR NOK IKKE GLAD
OG TROR DU DU FÅR GRATIS IS FRA HAM DA?

ET LIV UTEN IS ER Å GÅ UTEN STYLTER
OG MULTEBÆRSYLTETØY HELT UTEN MÜLTER
DET LEGGER OPP TIL BITRE TUMULTER
OG VIKTIGE SAKER SLENGT HULTER TIL BULTER

SANN MINE ORD, VER VARSOM MED HAN
SOM MED RETTE KAN BÆRE ISBILENS NAVN
VARENE HANS GJØR DET VERDT Å LEVE
EN SANDWICH-IS ER VERDT ALT STREVET!

MORALEN ER KORT, GREI OG UTEN TANTER
BARE HOLD DERE UNNA ELEFANTER

FORRESTEN FANT JEG EN KNAPP PÅ TASTATURET MITT I DAG SOM JEG ENNÅ IKKE HELT SKJØNNER HVA GJØR.

Gå ut i utendørsen

Det er så enkelt at man kler på seg litt, i hvert fall sko og undertøy, åpner døra og går ut. Så går man så langt man har lyst til og kjøper fortrinnsvis en iskrem mens man likevel er ute. Merk at «så langt man har lyst til» bør være mer enn for eksempel 200 meter; ellers kvalifiserer det ikke til å bli kalt en tur. Mens man går ute og taper spillet for seg selv kan man se ting man ikke hadde forventa å få øye på, som for eksempel en bekk som ikke starter noe sted og som man ikke har sett før, eller en sti som går til et gammelt hus i Tyrkia. Når man spiser is kan man gå baklengs og ta i mot rare blikk fra fremmede.

Når man kommer hjem er det bare en ting å gjøre: Sove i tre timer.

Årets spøk

I dag har jeg gjennomført årets spøk, som jeg ikke vil fortelle noe mer om før jeg ser resultatene av den. La oss bare si at det kosta meg åtte kroner og 50 øre.

Ellers kan jeg nevne at det er sommer, for de som ikke har lagt merke til det, og dessuten at det er mulig å kjøpe seg is på mange forskjellige steder.

Musikk og slikt

De har kanskje fått auge på den nye fana på toppen av sida, den kor det står «1001 album». Der har eg ganske enkelt teke utgangspunkt i oppslagsverket «1001 album du må høre før du dør» og skrive opp alle albuma eg har høyrd som òg er nemnde i boka, fordi eg tykte det var ein fin måte å imponere med min overlegne musikksmak. Neida. Det er vel meir det at fordi musikk har ein så viktig plass i livet til mange, er det ein viktig identitetsmarkør og eit greitt utgangspunkt for vidare samtale. Om de har tatt ein kikk på albuma eg har høyrd skjønner de at eg ikkje høyrar særs mykje på dance eller trance og slipp dermed å leva på ein løgn. Ikke at eg eigentleg trur det allereie var noko stort problem.

Årsaka er meir det at eg keia meg og fekk lyst til å laga ein oversikt så eg slipp å slå opp i oppslagsverket stadig vekk. Samstundes så eg ikkje nokon grunn til å ikkje gjera lista offentleg, og om de ikkje kjem til meg og klagar på det med nokre gode og relevante argument kjem sida til verte ståande.

I andre nyhende: Det er sommar! Ver glade og et iskrem!

Bysyklene er tilbake, hurra-meg-rundt-og-tjo-hei!

Som den gale ekstremsportfanatikeren jeg er må jeg vedgå at vinteren har vært lang og trist for meg. I flere måneder er det umulig å få tak i en bysykkel i Oslo! Heldigvis er nå den lange ventetida over og jeg kan nå rave rundt i Oslos gater som en rabiat tulling og frustrere bilister og fotgjengere med min ville sykling. Uten hjelm, så klart, som den uansvarlige våghalsen jeg er.

Derfor vil jeg nå også reklamere for disse bysyklene! Et bysykkelkort koster latterlige 80 kroner i året (Hihi-lol!) og er uten begrensninger for hvor ofte du kan låne en sykkel fra de mange stativene innafor Ring 2. Du kan bare låne en sykkel i tre timer før du er nødt til å sette den tilbake i et stativ, (og eventuelt låne en ny med en gang,) men det er ikke noe problem i en bitteliten landsby som Oslo.

Tenk på alle pengene du kan spare som ellers ville ha gått med til å kjøpe billetter til buss og trikk! Og du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ikke støtte Ruter, du gjør dem mer attraktive ved å sørge for at bussene ikke blir overfylte. Det beste er at å sykle i byen stort sett er kjappere enn å ta buss! Vinn-vinn-vinn-situasjon, og du kan med god samvittighet spise en is etter å ha sykla som en vind og trent låra.

Ha det fint, og sykl vettet av deg selv og alle bilister i Oslo! Bestill bysykkelkort fra hjemmesida deres!

The Bloodthirsty Shoes from Hell

Etter en slik storslått B-filmaktig overskrift passer det å rope «Se opp for skoa!» men det er litt rart å se opp for noe de fleste går rundt med på føttene sine. Jeg tar så klart forbehold for gale mennesker som liker å kaste sko på folk fra fjerde etasje i tomme kontorbygninger. I slike tilfelle hvor skoa kommer ovenfra passer det å rope se opp.

Men de skoa man virkelig skal passe seg for, er det som har det passende navnet Ugg. Passende fordi «Ugg» er den eneste fornuftige reaksjonen når man for øye på et par. «Ugg» og så gå å spise masse is for å prøve å glemme det fryktelige synet. Jeg er ikke alene om å mene at alle Ugger bør brennes, i dag var det for eksempel et svært engasjert innlegg  i «Si ;D» i Aftenposten som dere kan lese her. Og la oss være ærlige: Når man først kaster bort 1 500 kroner på et par elendige sko er det ikke noe mer sløsing i å sette fyr på dem. Heldigvis er det noen som tar poenget og gjør noe med det!

Det morsomste med denne videoen er egentlig å lese noen av kommentarene under. La meg få referere et par godbiter for dere.

OMG why would you do something like that??
Not only are UGGs unbelievably comfortable but they are so stylish, you really can’t go wrong with UGG boots and a Northface jacket.

hey ive got 8 pairs and ur probably only burning em cuz ur fat feet dont fit into them and im getting some new ones next year theyre not loads of monyey like loads of ppl say sheesh

YES BURN!! I hate them, they always looked like granny slippers to me and the older they get the scraggier they look. Thanks SO much for doing this ;o)

fuck you fucking motherfucker
uggs are so lovely
and you do this?

Det er vel ikke mer å si. Kanskje det finnes håp for menneskeheta, og kanskje ikke. Inntil vi finner det ut vil jeg oppfordre alle til å brenne alle Ugger de kan få en fyrstikk borti, og spise masse iskrem og være koselige generelt.

Istapper og andre interessante fenomener.

På søndag så jeg en masse vann i fast form. Noe av det hang tilsynelatende godt fast i taket på hus, men det er alltids en risiko for at det detter ned. Derfor er det ofte rasfareskilt festa til bygningene.

Og ned i hodet deiser det, hurra!

Men en ting tenkte jeg på. Disse rasfareskiltene står som regel ut fra veggen på huset slik at man blir nødt til å gå et stykke ut fra veggen. Tror dere det nødvendigvis er hensiktsmessig? Jeg tror det kommer litt an på. På noen bygninger er det umulig for eventuelle takras å dette ned helt inntil veggen, men andre steder går det. Derfor er det umulig å vite om det er en god idé å gå kloss inntil veggen eller å gå på litt avstand. Fordi man aldri kan være sikker synes jeg alle heller skal gå midt i veien. Det er nok det tryggeste.

Jeg fant forresten også en perfekt istapp på søndag.

Se så fin! Jah.

Den er ganske lang, jevn og spiss og isen er klar og fin med noen små luftbobler i. Jeg er sannelig en istappkjenner! Hvem skulle trodd det.

Lava i matpakka

Det virker som om besøkstallene stuper hvis det går et par dager uten at jeg oppdaterer bloggen. Det skjønner jeg ikke. Selv synes jeg det er svært vanskelig å komme på noe som er morsommere enn å besøke uoppdaterte blogger og lese de samme innleggene om og om igjen. Det måtte i så fall være å spise matpakke med lava.

Jeg tror jeg skal skrive et kjærlighetsdikt!

Min kjære, du som jeg har kjær
Tenk om alle var som deg
Da ville mitt hjerte vært delt mellom seks milliarder mennesker
Det ville sikkert gjort vondt

Hurra. Og derfor satser jeg ikke på en karriere som forfatter.

Spis is, det er godt. Romantisk hilsen Stig.