Kritisk analyse av hukommelsen min

På mandag hadde jeg egentlig tenkt å legge ut en kritisk analyse av barnesangen «Gutter og jenter sitter og venter.» Slik jeg huska teksten var det nemlig flere ting som skurra. Heldigvis gjorde jeg et søk på teksten på forhånd slik at jeg slapp å dumme meg ut ufrivillig. Nå kan jeg gjøre det frivillig i stedet. _Gjermund

Siste linje av sangen, slik jeg huska den, var:

Nå skal vi spise, men først må vi vise at vi kan vente på maten vår først.

Det var forøvrig på forum.nybaktmamma.no at jeg fant ut hvordan teksten egentlig var – eller flere andres versjoner av den. Det var flere varianter, men alle ga mer mening en den jeg huska selv. Det er to alvorlige ting galt med min versjon: «først» kommer to ganger i samme setning, som er fullstendig unødvendig og ser rart ut. Det er ikke like galt som det andre problemet; Jeg skulle gjerne sett barn som begynte å spise før de hadde fått maten sin. Kanskje det vil forekomme hvis de er så sultne og utålmodige at de begynner å spise andre ting enn mat? Kanskje spisebordet får unngjelde når sultne barn ikke er villige til å vente på maten sin?

Jeg lovte en kritisk analyse av hukommelsen min, og jeg skal innfri. Det må jo være noe galt når den velger å fylle inn tomrom med ting som ikke gir mening, når den like så godt kunne ha valgt noe som faktisk gjør det. Jeg tror heller ikke dette er den eneste gangen noe som dette har skjedd. Kjære hukommelse, neste gang du oppfører deg som en hukommelse som fyller tomrom med tøv, skal jeg henge deg til tørk og tvangsfore deg med Marmite. Som vi husker det fra Ibsens skuespill Peer Grynt:

Peer, du lyver!

Grynt, grynt grynt.

Så bann på, at det er sant!

Grynt. Grynt grynt, grynt.

Og forresten skal jeg hilse fra Mikkel, men ikke fra Ingrid. (Hun er forøvrig det eneste medlemmet jeg kjenner til i min egen fanklubb. Litt skummelt å ha en sånn en.)

Fleire løgnar

Eg har tidlegare gjort det klårt at statistikk er ein særskild utspekulert form for løgn. Det vil ikkje seia at ein ikkje kan gjera god nytte av han. Til dømes kan eg, frå kontrollpanelet mitt, syna forskjellig statistikk om bloggen min, som talet på vitjarar og kva innlegg som er mest populære. Ein av tinga som er morosamast å ha oversikt over er det som på statistikksida har den kledelege tittelen Søkemotor ord (WordPress har noko å læra om sam- og særskriving) og fortel meg kva for merkelege ting folk søkjer på – og finn fram til bloggen min med. Eg skjøner ikkje heilt kvifor bloggen min dukkar opp når folk søkjer på «marshmallow wikipedia norge», og heller ikkje kvifor dei ikkje heller først går til norsk Wikipedia og søkjer på «marshmallow» der.

Så var det nytta ein kunne ha av statistikken. Dei tre søkjestrengane som ligg øverst på lista er nemlig «freia påskeegg», «poteter» og «haggis», som kan leda ein til å tru at dette hovudsakleg er ein matblogg. Sjølv om det i utgangspunktet ikkje var meininga, ser eg inga grunn til at den ikkje kan verta det. Mitt mål er no kanskje å tilby den beste informasjonen om sjokoladeegg, potetar og haggis i Norge, men det er ikkje eit løfte. Sannsynligvis (statistisk sett?) vil det ikkje skje.

Kulelyn

Jeg skulle ønske jeg var et kulelyn! Det hadde vært ubeskrivelig moro å være en lysende ildkule som kan gå gjennom vegger. Så ubeskrivelig er det at jeg ikke prøver en gang.

Wasabi er en plante som er i slekt med kål og sennep, og den har en artig smak som gir deg nesesmerter.

I tillegg kan det nevnes at hvis man graver tre meter dype hull og finner en stilig stein 180 cm ned i leira er det sannsynligvis ikke en meteoritt. Og at Internett er farlig.

Karamellpudding

NAAM!

*insert appropriate picture of dessert, presumably low-resolution and taken with a phone camera*

Den ultimate ytringsfrihet

Et samfunn som er helt fritt for ytringer av et hvert slag må kunne regnes som foregangseksempelet innenfor ytringsfrihet. Hvordan kan man kunne føle seg fri om man konstant risikerer å bli utsatt for diverse uhyggelige ytringer? Hold kjeft og spis opp maten din, sier jeg bare. Og våg ikke å si at den er god!

Tross alt har du ikke noe valg. Det vil si at du har fullstendig valgfrihet.

På fjernsyn og greier, slikt hadde vi ikke før

Nå er jeg kjendis, og kommer til å bli hinsides populær på skolen min fordi jeg er på landsdekkende fjernsyn på vegne av Juvente og snakker om at ungdom under 18 år ikke bør få kjøpe alkohol. Jeg synes likevel at jeg har rett, og derfor er det bare gøy og kake. Og så deler jeg en lenke så dere kan få se og høre meg i full vigør.

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/626860

Andre nyheter: Dårlig mat lukter dritt i hele leiligheta når den varmes opp, og nye sko impregneres. Og nå har jeg for siste gang fylt kvota mi for å plage dere med uinteressante detaljer fra mitt privatliv. Nå snur jeg pannekakene og skravler god natt!

Chihiro og Heksene

Dagens tittel er faktisk egentlig tittelen på noe annet, nemlig en film. Det er heller ikke den originale tittelen på filmen, men den norske tittelen. Egentlig er filmen fra Japan og heter «千と千尋の神隠し». Sjøl synes jeg at den norske tittelen er veldig fin, for den er det faktisk min gode venn Magnus som har laga. Attpåtil kan jeg nevne at det slett ikke er snakk om noen simpel spillefilm her, men en ekte tegnefilm.

Det er også en veldig god film, som folk burde se. Jeg kommer så klart ikke til å straffe dere på noen måte hvis dere ikke gjør det, snill som jeg er, men dere vil forhåpentligvis føle at dere får noe godt ut av den. Gulrot er i dette tilfelle bedre enn pisk. Nam, gulrot.

Gulrøtter er fine grønnsaker! De er oransje, som navnet ikke tilsier, og de nekter å stille seg oppreist. Opprørske karer, med andre ord.

Framtida til kameraet

Nå skal jeg altså spekulere i åssen kameraet vil utvikle seg i framtida. Det er alltid gøy å spekulere, for man kan komme til å ha rett! Skjønt, når det er jeg som spekulerer er det nok heller tvilsomt.

Først kan jeg jo oppsummere litt av kameraets utvikling de siste åra. De har blitt mindre, mer elektroniske, mer rosa og billigere. Samtidig har de begynt å smake vesentlig dårligere, i såpass stor grad at man ikke lenger kan få servert kameraer på franske restauranter.

Jeg tror mye av utviklinga vil fortsette i samme retning. Kameraene vil etter hvert bli så elektroniske at de bare består av strøm og mister alt fysisk og håndgripelig. De vil ikke lenger kunne has i lomma eller andre praktiske steder, men må oppbevares i et dertil egna futteral av gull. Det vil føre til at prisene skyter i været, men til gjengjeld vil de smake mye bedre. Fargen vil gå bort fra rosa og i retning halvoransje, og størrelsen vil være irrelevant.

Samtidig vil menn fra Europa danse med tresko.

Jeg blogger, derfor spiser jeg ikke mais.

Tittelen gir ingen mening. Det er ingenting som hindrer meg i å spise mais samtidig som jeg blogger. Riktig nok gjør jeg det ikke, men jeg kunne ha gjort det. Bortsett fra at det kanskje er en litt dårlig ide. Datamaskina mi vil nok helst ikke ha maiskorn i tastaturet.

Ja takk, begge deler

Av og til er man så heldig at man får valget mellom to forskjellige ting som begge er fine. For eksempel kan det være man må velge mellom sjokolade eller pannekaker. Begge deler er kjempegodt, og det er vanskelig å velge hva man vil ha. For noen kan det hende at dilemmaet gjør det så vanskelig å bestemme seg at de trekker seg vekk eller svimer av, men det er det ingen grunn til. I stedet for å ende opp med ingenting eller bare ett av valgene, kan du si «ja takk, begge deler» og ta begge delene.

Ja, det kan hende noen prøver å hindre deg i å ta begge delene og prøver å slå deg ned så fort du strekker ut hånda etter det andre, men det er strengt tatt ikke noe å bekymre seg for. Du løper ganske fort, og hvis det er matvarer i bildet (som for eksempel sjokolade og pannekaker) kan du bruke det gamle trikset fra barneskolen og slikke på begge deler. Da vil de som prøver å hindre deg i å stikke av med for mye miste apetitten og la deg løpe din vei.

Det kan også nevnes at jeg i dag har skrevet et gjesteinnlegg på bloggen til Ingrid. Sjekk det ut og gled henne med en kommentar!