Milepæl nr. 2

Det var en milepæl i gårsdagens innlegg også, og noen vil kanskje påstå at avstanden knapt kan kalles en mil, men jeg synes det er en milepæl. Det som markeres i dag er svært likt det jeg skreiv om i går, men i dag har forholdet mellom antall innlegg og antall kommentarer blitt større enn 0. I går var det bare større enn eller likt 0. Det eneste som plager meg er at forholdet aldri kan bli π, fordi jeg ikke kan legge ut et irrasjonelt antall innlegg og ikke kan motta et irrasjonelt antall kommentarer. Noen innlegg kan kanskje kalles irrasjonelle, men det er på en annen måte. Derimot kan forholdet bli tall som 42, 1337 og tilnærminger til irrasjonelle tall som f.eks. 3,1416.

En milepæl

Dette innlegget markerer et viktig øyeblikk i historia til Stigs Blogg. For første gang sida bloggens spede start er forholdet mellom antall innlegg lagt ut og antall kommentarer mottatt større enn eller likt 1. Det skyldes selvfølgelig at jeg i det siste ikke har skrevet noe bra her, med det siste innlegget som et mulig unntak, da det inneholdt både flere avsnitt med sammenhengende tekst og et bilde av min egen person. Spesielt det siste trodde jeg ville gi utslag i en metaforisk oversvømmelse av besøk til bloggen min. Det viste seg å være feilaktig gjetta, så jeg går ut i fra at det ikke er noen vits i å noensinne legge ut et bilde av meg selv igjen. Det er selvfølgelig like greit, det er ikke sunt å ha for mange bilder av seg selv slengende rundt på nettet som Gud og hvermann kan se og laste ned, i hvert fall ikke når det ikke står i sammenheng med noe fornuftig. Det er greit å ha et bilde av seg selv i engasjert samtale med Dalai Lama, men ikke like stas med ett hvor man ligger teipa fast i en vegg og har fjær limt fast over store deler av kroppen.

Hvis trenden jeg viste til ovenfor fortsetter, vil det nevnte forholdet bli mindre og minde og konvergere asymptotisk mot null. Det vil imidlertid ikke nå null før jeg har skrevet uendelig mange innlegg, men hvis jeg gjør det tror jeg ikke systemansvarlig hos WordPress vil bli lykkelig.

Kalkulator og metronom

En metronom er en dings musikere bruker. Den sier klikk, klikk og slår deg ned hvis du spiller for fort eller sakte. Musikerne frykter metronomens voldelige tendenser og foretrekker å spille opp-ned på månen hvor metronomer ikke kan overleve.

Kalkulatorer, derimot, er veldig koselige. De forteller deg fine ting som «DIVIDE BY 0 ERROR» og «DOMAIN ERROR» og har ikke større ønsker i livet enn å gi deg en kjempestor klem og synge nattasanger for deg.

Hva er kvadratroten av 16?

Jeg så nettopp på kontrollpanelet at noen hadde funnet fram til bloggen min ved å søke på «kvadratroten av 16». Ettersom jeg ikke kan huske å ha svart på det spørsmålet før, tenker jeg det er på tide nå: √16 = 4. (Husk også at (-4)² = 16)

Da håper jeg at alle har fått svar på spørsmåla sine og kan gå videre med sine daglige gjøremål. Hvis det er noen som lurer på mer, husk at det er greiere måter å nå meg med spørsmål enn å søke på dem i en søkemotor, håpe at bloggen min dukker opp blant resultata og så igjen håpe på at jeg ser søkestrengen din i lista over søk som har ført til bloggen min. En lettere måte er å skrive spørsmålet i en kommentar ↓der nede↓. Merk at retoriske eller sarkastiske spørsmål stort sett blir tolka som sådan og derfor ikke svart på.

Hvordan telle baklengs

Før du begynner å telle baklengs er du nødt til å bestemme deg for hvor du vil starte tellinga fra. I motsetning til når du teller forlengs, vil du før eller sida treffe på slutten, nemlig null. La oss nå starte fra 23.

23, 22, 21, 20, 19, 18, 17, 16, 15, 14, 13, 12, 11, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, 0.

Og der var det stopp.

Derfor skal dere gi meg noen interessante emner jeg kan skrive om en av de nærmeste dagene. Jeg kommer til å skrive om hva som helst dere foreslår, så ikke la være å svare. Forslag leveres i kommentarfeltet under dette innlegget.

Mens vi venter på sannsynlighet

I den første tima vi hadde på skolen i det nye året 2010, en mattetime, begynte vi på et nytt kapittel, et kapittel om sannsynlighet. Et av eksemplene læreren demonstrerte på tavla var sannsynligheten for å få “kron”-sida opp på to mynter når man kaster dem samtidig. Det fikk meg til å lure på følgende: Hva er sannsynligheten for å finne to mynter på vei til skolen når man starter på sannsynlighetsregning samme dag? Jeg tror den er ganske liten, og det gjør det desto morsommere at det skjedde i dag. Jeg velger å ta det som et sikkert tegn på at jeg kommer til å kjenne meg glad en eller annen gang i løpet av 2010.

Et annet morsomt sammentreff jeg opplevde for ikke lenge sida, var på julaften. To dager før, altså den 22. desember 2009, var jeg i byen og kjøpte julegaver til foreldrene mine. Jeg kjøpte også en billig kalligrafipenn til meg selv i en bokhandel på impuls. Lite ante jeg da hva som ville vente meg da jeg åpna gavene mine på julaften… En av gavene var et kalligrafisett som var kjøpt inn god tid i forveien. (Som igjen tyder på at noen er flinkere til å kjøpe julegaver i god tid enn visse andre =D) Slikt et underlig sammentreff tar jeg som et tegn på at jeg er pukka nødt til å tilegne meg enorme ferdigheter i denne kunstformen som går ut på å skrive fint.

Dagens gjenstand: Fyllepenn.

Hvorfor er det så få som gidder å bruke slike for tida? De eier.

Ute går vann over til fast form

Det er fordi lufttemperaturen er lavere enn 0 °C. Denne magiske temperaturen med en verdi som er lett å huske er terskelen hvor vann plutselig slutter å flyte rundt over hele golvet og i stedet blir til en glatt flate man kan knekke lårhalsen på. Dere som er unge å friske bør derfor holde dere inne så dere slipper å falle på isen og bli unge og invalide.

Selv må jeg vedgå at jeg ikke holder meg til rådet mitt. I dag gikk jeg hjemmefra helt til universitetet på Blindern og tilbake igjen sammen med faren min for å kjøpe julegave til meg på Akademika… Ja, jeg er nerd nok til å like å lese bøker om matte og fysikk for underholdningens skyld. Dog er det ikke utelukkende slike bøker jeg leser.

For tida leser jeg nå Lutefisk på Prærien av Bjørn Gabrielsen. Det er en relativt framifrå reiseskildring fra USA som tuller med mye. Det er derfor morsom lektyre.

På Universitetet i Oslo er det en 14 meter lang pendel som viser at jorda snurrer rundt, den legger jeg ved et bilde av.

Sov godt og drøm om gode venner, morsomme opplevelser og masse god sjokolade. Husk at drømmer ikke er fetende.

Monopolpenger

Nei, jeg er ikke lei av å lære dere litt om matte. Matte er stilig. Figuren dere ser bilde av til venstre er en kleinflaske, og den har èn side. Vanlige flasker har både ei innside og ei utside, men kleinflaska gjør ikke forskjell på slike ting. Det er egentlig riktigere å si at innsida er utsida. Greia med at den bare har ei side kaller matematikere at den er uorienterbar. Hvis du vil imponere mattelæreren din kan du nå fortelle den at du har sett en uorienterbar overflate.

Men nå har dere lest om matte på bloggen min i to dager, så nå skal jeg ikke pine dere mer. En tid fremover nå skal dere få lese utelukkende vissvass som knapt nok gir mening i mitt eget hode. Det sier noe, med tanke på at mye som gir mening i mitt hode ikke gir mening for noen andre.

Og dagens tittel? Monopolpenger er sånne penger du bruker i utlandet. Det er jo bare norske penger som er ekte penger, alle andre er bare dårlige etterlikninger som liksom har en verdi de og. Men vi lar oss ikke lure.

Sammenbitt hilsen Stig.

Utdannelse for moro skyld

Jeg veit jeg skjemmer dere bort med masse vrøvl veldig ofte, men i dag tenkte jeg faktisk å lære dere noe. Etter å ha lest dette innlegget skal dere skjønne hva imaginære og komplekse tall er for noe.

Alle tall større enn null har en kvadratrot. Kvadratroten av tallet a er det tallet som blir a når det ganges med seg selv. For eksempel: Hvis a er 16, er kvadratroten av a lik 4, fordi 4 * 4 = 16. Men 16 har også en annen kvadratrot, nemlig -4. Det er fordi også -4 * (-4) = 16. I likhet med 16, har alle tall untatt 0 nøyaktig 2 kvadratrøtter.

Hva er kvadratroten av -16? Det er lett å tenke at det er -4, men -4 * (-4) = 16 og ikke -16. Matematikere har derfor funnet opp noen nye tall for å la negative tall ha røtter. Disse talla kalles imaginære. På samme måte som negative tall er basert på -1, (-x = -1 * x) er  imaginære tall basert på konstanten i. Konstanten i er definert slik at i * i = -1. Hvis vi tar med imaginære tall, kan vi også la negative tall ha kvadratrøtter. 4i * 4i = 4 * 4 * i * i = 16 * (-1) = -16. Se så! Kvadratroten av -16 er 4i. (Og -4i. Alle tall har to kvadratrøtter)

Komplekse tall er vanlige tall som er lagt sammen med imaginære tall, som for eksempel 2 + i, 1 – 2i og (1 + i)/0.707. Med disse talla kan vi lage flotte bilder, som det du ser under.

Imponer mattelærerne deres med denne nye kunnskapen. Fred ut.

Nerdepapirkunst

I dag var jeg på to julemarkeder, et på Folkemuseet på Bygdøy og et på Rådhusplassen, sammen med mora mi. Der kjøpte vi glasert eple og smultringer, nam. Mens jeg var ute i dag fikk jeg plutselig en sterk anelse av at dere, leserne av bloggen min, har et sterkt og brennende ønske om å vite hva jeg gjorde på mandag og tirsdag kveld. Forresten så synes jeg det er såpass ofte jeg refererer til dere blogglesere at det kanskje kunne vært på sin plass å gi dere en egen tittel. Hva vil dere bli kalt?

Mandag og tirsdag kveld satt jeg hjemme og dreiv håndarbeid. Nærmere bestemt den gamle japanske kunstarten origami, som går ut på å lage spennende figurer av å brette papir. Men fordi jeg er meg og meg er nerd, lagde jeg så klart en matematisk figur. Dette er fem tetraedre som får plass i et dodekaeder, laga av Stig av ingenting annet enn papir.

Fem tetraedre i et dodekaeder

Nå har dere ikke lenger noen unnskyldning for å si at matematikk er kjedelig og teit. Og så tror jeg ikke jeg har mer å si i dag. Eller jo, jeg tapte The Game.