Julenissen

Da mørket senka seg over byen og alle de små potetene sov stille i de små hengekøyene sine, kom julenissen. Han hadde med seg små stearinlys med ørsmå klarinetter som veke som han tente på og lot stearinen dryppe over de stakkars små potetene. Men de hadde vært offer for regelrett hjernevasking sida de var små og syntes det var kjempekoselig.

Dette var historien om julenissen slik den var beskrevet i Doktor Snekkerbukses bok “Smulegården og de fire bukkene Snuse”. Det hører med til historia at denne boka ble skrevet mens doktoren var i intens gløggrus, og tekstene har siden blitt et eksempel til skrekk og advarsel for alle forfattere  som i senere tid har vurdert liknende inspirasjonskilder. Den siste som prøvde var Stephenie Meyer, og vi veit jo alle hvordan det gikk. Vampyrer som glitrer stiller nesten i samme klasse som Snekkerbukses historie “Selbuvotten med åtte fingre og en tå”, som handler om en rumensk snøleopard som smelter kaniner.

Det jeg egentlig ønsker å si med dette innlegget, selv om det kanskje er litt vanskelig å forstå, er følgende:

God jul til dere alle og et riktig godt nyttår også når den tid kommer.

En god ting kan ikke sies for ofte. Dere er kule, så gå ut i verden og gjør den til et bedre sted. Bare dere ikke drukner i ei snøfonn. Her er også en video av meg som spiller julesanger på det undervurderte instrumentet krumhorn.

Poteten Bob

I dag ber jeg meg fri fra å skrive noe genialt på bloggen, og som et par ganger før overlater jeg tastaturet til en gjest. Dagens innlegg handler altså om poteten Bob, som ikke har noe med Bob Bonden å gjøre selv om han har skrevet gjesteinnlegg her før. Værsågod, Ingrid!

Historien om Bob

Dette er historien om Bob som har kretset rundt våre trakter en stund nå. Det sies at denne skapningen ble til en mørk og kald natt i desember måned. Det var ikke lenge for man fikk kjennskap til de infernalske planene denne skapningen skulle sette seg
til å gjøre om en kort stund. Allerede fra de første stundene kunne man kjenne en aura av ondskap og makt rundt denne lille tingen. Greit nok at Bob var en potet, men dette ville ikke stoppe ham i sin plan, han ville bevise at ryktet til poteten som så langt tilbake hadde blitt ødelagt av godtroende folk  egentlig var sant. Planene begynte å formere seg så sakte og sikkert og etter en stund begynte han å vise sine første tegn til sikker handling. Han var sikker i sin sak, men visste at han ikke ville klare det uten øvrig hjelp, og tok dermed kontakt med meg. Jeg var først både forskrekket og begeistret over at jeg fikk tilbud om å bli del av en slik briljant ide. Men skrekken gikk gradvis over til ren drivkraft for denne handlingen. Min eneste betingelse var at jeg skulle få
lov til å velge et annet menneske til å oppleve hans plan med, og planen var så optimistisk men likevel sannsynlig, nemlig utrydding av menneskeheten og oppnåelse av verdensherredømme for potetrasen, en ny Era. Han gikk etter denne godkjennelsen fra meg i gang med sine planer, og holder på til den dag i dag, men i skjul. Selv om Bob holder seg skjult har jeg fra tid til annen kontakt med ham.  Det jeg vet foreløpig er at Barack Obama er egentlig et skalkeskjul for verdensbefolkningen i dag og bare en mellommann i Bob sin plan.

Etter en samtale med Bob fikk jeg vite at han endelig har kommet et steg hvidere i hans plan om verdensherredømme. Etter et besøk i Norge fikk han en pris som bevis på at han endelig har vunnet verdens tillit og han gjør seg klar til sitt neste store steg.
(Skrevet med tillatelse fra Bob)

- Ingrid

Solanin til folket!

Bananer

Det var en gang en frukt som het Struiuiuimmern (Heretter kalt S). Denne frukten var en banan og hadde derfor ikke noe han skulle ha sagt i det mystiske klassesamfunnet til frukten. Bananer er helt på bunnen av rangstigen i dette fruktige brorskapet mennesker vet så lite om. Det som vites er at fruktene må gå igjennom hemmelige ritualer som av og til ikke inkluderer lavalamper.

S var ikke helt tilfreds med den plassen han hadde på bunnen. Han var en revolusjonær banan (Hvis han da var en han. Det er ikke alltid så lett å bestemme kjønnet på bananer. Vi fortsetter å si han på grunn av likheten mellom bananer og en viss kroppsdel.) En dag da S fikk det for seg at han skulle skrive en liten rød bok og kalle den for “Gaffateip Søren”, gikk absolutt alt galt som kunne gå galt. Det endte opp med at han flytta til Skottland og fikk alle til å skrive nynorsk. Han gifta seg med en potet og skrev potetdikt med grillsaus hele resten av det banane livet sitt.

Moralen er å ikke skrive historier fordi de blir dårlige.

I går arrangerte Oslo Juvente en konsert, og den ble kjempefin. Det må vi gjøre igjen. I mens vil jeg be alle der ute om å sove masse og spise sunt, med litt sjokolade når det er nødvendig. Hilsen Stig.

Ting jeg har blitt overbevist om

Det er en god idé å injisere poteter i blodbanen sin. Jeg har aldri hørt om noen som har gjort det med negative følger, så da må det jo nødvendigvis være positivt. Jeg tror, hvis man gjør det, at man umiddelbart vil kjenne en økning i tykkelsen på lommeboka si. Jeg vet ikke hvorfor.

Det er gøy å skrive nynorsk over msn. Gjør det!

Penger kan ikke ganges med seg selv. Hvis du prøver å gange hundre kroner med seks kroner, ender du opp med seks hundre kvadratkroner. Og det gir ikke helt mening, med mindre man har en flerdimensjonal økonomi. Kanskje de har det på Mars.

Det finnes gitarer i Skottland. Det tror jeg fordi jeg en gang så en skotsk mann med gitar. Tror jeg. For alt jeg veit kan jo bildet ha blitt tatt et annet sted, som for eksempel i Vadsø.

Jeg tror at dere søkjnner ihnlodent i dnene stgneina selv om bstakovnee btyetr palss inni odnere.

Jeg er overbevist om at dere bryr dere om ferdighetene jeg har i GIMP. Derfor legger jeg med dette bildet.

Dette er Kaptein Perry! Pass på så han ikke åpner deg!

Hvorfor skal så jeg blogge?

Dette er kanskje et spørsmål flere burde ha stilt seg? Det er jo en del blogger som ikke er veldig spennende, og jeg håper jeg ikke havner i den gruppa. Jeg vil ikke påstå at jeg ser på meg selv som en spesielt kjedelig person, og jeg håper ikke noen andre gjør det heller, så da håper jeg at jeg har rettferdiggjort denne bloggen. Du er sannsynligvis ikke helt uenig du heller, siden du har giddet å lese så langt som dette.

Da kan jeg heller prate litt om hva jeg har lyst til å blogge om.  I dag har jeg veldig lyst til å blogge om poteter. Nærmere bestemt så vil jeg blogge om nødvendigheten av å skrelle poteter. Vi har sikkert alle hørt at skallet på poteter er sunt å spise fordi det inneholder masse mineraler. Personlig så støtter jeg den hypotesen, og jeg bryr meg egentlig ikke om hvorvidt det stemmer eller ikke. Det er egentlig ganske sannsynlig at det bare er oksedritt som er funnet på av en eller annen lating som ikke gidder å skrelle potetene sine, men det er irrelevant. Jeg er ikke voldsomt glad i å skrelle poteter, men jeg har heller ikke noe i mot å spise skallet på dem så lenge de er vaska. Jord er ikke godt. Å vaske potetene er heldigvis ikke like kjedelig som å skrelle dem. Hvis man tror at det er sunt å spise skallet, så gjør man det. Hvorvidt det er ekstra sunt gir man blaffen i, og setter så sin lit til Placeboeffekten.

Poteter med skall. Nam!

Takk for i dag og vel hjem.