Jons ok

Hva er et ok? Mange vise menn har stilt seg selv dette spørsmålet, men ingen av dem har funnet noe tilfredsstillende svar på det. Det trengs nemlig en tulling som meg for å gjøre noe sånt. Et ok er en femkrone som ingen har snudd på.

Eventuelt kan man fjerne mellomrommet i overskrifta og ende opp med jonsok, navnet på en høytid også kjent som sankthans eller midtsommer. Det er denne tida på året da alle legger seg til å sove i skogen og får magiske kjærlighetsdrikker fra alver mens de selv er i drømmeland. Noen er redd for at det skal skje med dem og velger heller å være våkne hele natta mens de brenner bål. Det skal jeg gjøre!

Bål er morsomme, for de brenner. De plasker og knitrer og gjør skumpuffer myke og gyllenbrune hvis man holder dem inntil. Det morsomste er så klart å brenne hekser på dem. Jeg håper jeg møter noen hekser jeg kan brenne mens jeg våker.

Er det noen som har andre planer for jonsok, så gi meg gjerne beskjed.

Gå ut i utendørsen

Det er så enkelt at man kler på seg litt, i hvert fall sko og undertøy, åpner døra og går ut. Så går man så langt man har lyst til og kjøper fortrinnsvis en iskrem mens man likevel er ute. Merk at «så langt man har lyst til» bør være mer enn for eksempel 200 meter; ellers kvalifiserer det ikke til å bli kalt en tur. Mens man går ute og taper spillet for seg selv kan man se ting man ikke hadde forventa å få øye på, som for eksempel en bekk som ikke starter noe sted og som man ikke har sett før, eller en sti som går til et gammelt hus i Tyrkia. Når man spiser is kan man gå baklengs og ta i mot rare blikk fra fremmede.

Når man kommer hjem er det bare en ting å gjøre: Sove i tre timer.

Men det er jo ikke sant!

Mens ekkoet av det siste ordet sakte klang ut spurte han seg selv hva som egentlig var sant. Han fant ikke noe svar som tilfredsstilte ham, så sterkt påvirka som han var av de siste dagenes søvnmangel. I det bakken åpna seg og dro med seg ei lita gruppe engasjerte miljøaktivister, begynte han å løpe. Beina gikk som stempler og slo taktfast i bakken og drev kroppen hans framover og bort fra den truende sprekken. Plutselig innså han hva som var sannheten, og det slo ned i ham som en velsmurt slegge.

Det er en stor sprekk i bakken bak meg.

Skrekkslagen over denne åpenbaringa satte han seg ned på en benk og stirra ut i lufta. Sprekken stansa rett foran benken, og ned i dypet kunne han skimte et lite helikopter.

Fortsettelse følger kanskje, forutsatt at dere vil ha, hilsen Stig.

Hva skal vi gjøre med Hodepine?

Hodepine er en artig kar som av og til kommer på besøk i hodet ditt og smerter deg inderlig. Ofte tyr folk til unødvendige og unaturlige hjelpemidler for å bli kvitt ham. Disse hjelpemidlene bærer navn som Ibux, Paracet og Kappahl. Jeg foreslår at dere ikke gjør det, her følger mine råd for å ikke få besøk av Hodepine. De gjelder egentlig uansett, for de er så koselige i seg selv.

Sov mer. Søvn er godt og du slipper å bruke anleggskran for å komme deg ut av senga om morgenen.

Spis frokost. Mat er praktisk og du slipper å ha lavt blodsukker fram til lunsj.

Gå. Gange er sunt og du får frisk luft i samme slengen. Med mindre du bor i Oslo, da får du bare luft.

Drikk vann. Vann er vått og du slipper å tørke ut. Hodepine liker tørre hoder. Men ikke tørr humor. (hihi)

Les bloggen min. Bloggen min eier og du slipper å ha angst fordi du ikke har lest bloggen min.

Ha det bra og ikke få Hodepine.

Lettere og lettere å stå opp

Nå som feriens herlige fløyelspute gjør seg klar for å bli revet bort under hodene våre, er det godt å kunne se noen lyspunkt. Vintersolverv ligger bak oss, og større og større deler av døgnet er dermed lyst opp av den enorme kosmiske hydrogenbomba vi kaller Sola. Det betyr at det blir lettere å stå opp om morgenen, og det er en fordel fordi det vanligvis er utrolig vanskelig å stå opp. Greit med litt hjelp.

I år 2010 (som Språkrådet har bestemt skal uttales “To tusen og ti” og ikke “Tjueti”) er ett av mine nyttårsforsetter å få flere kommentarer på bloggen min. Det er praktisk å kunne skylde på andre enn seg selv når forsettene feiler, men dere er skikkelig koselige hvis dere hjelper meg.

Dere er også veldig koselige om dere gir en god klem til alle klassekameratene deres på første skoledag etter ferien. Det er slike småting som gjør tida fram mot sommerferien litt lettere å holde ut. Hvis dere har et piano i klasserommet sånn som oss, kan jeg love dere at folk blir veldig glade om dere spiller Beatles-sanger i ett kjør. Hvis dere ikke har piano i klasserommet, kan dere gjøre følgende:

if(fødselsår <= 1993)
    angre("Jeg søkte ikke musikklinja");
else
    husk("Søke musikklinja på videregående");

Med disse tvilsomme visdomsord avslutter jeg ferien.

90 % av all statistikk er løgn

Og av de 90 % finner vi blant annet dagens overskrift. Det er en merkelig påstand, men den fører ikke til noen slags paradokser. Det går nemlig helt fint å bare si at påstanden i overskriften er løgn, uten at det får logiske konsekvenser for annen statistikk.

Jeg vil beklage at gårsdagens innlegg ble så kort, men jeg var trøtt. Siden den gang har jeg sovet tretten timer, og jeg er derfor i stand til å skrive betydelig mer i dag, noe jeg også tenker å gjøre.

Nå har det gått over fem og en halv time siden jeg begynte å skrive dette innlegget, og det har blitt seint nok til at jeg kanskje ikke gidder å skrive all dritten jeg først trodde jeg ville. Men jeg skal prøve for det. Dagens emne er nå femkroninger.

En norsk femkrone er laget av en legering av kobber (Cu) og nikkel (Ni), i forholdet 3:1.Den veier 7,85 gram og måler 26 mm tvers over. Den er 2 mm tjukk. “Kron”-sida har teksten “KONGERIKET NORGE” og St. Olavsordenens storkorskjede med ordenstegn i relieff. “Mynt”-sida har teksten “5 KRONER” og året mynten ble preget, i tillegg til ornamentikk inspirert av akantusplantens blader, dette også i relieff. Utsmykningen til mynten er designa av Ingrid Austlid Rise.

Kilde: Wikipedia

Visste dere ellers at 38 % av Norges landareal er dekket av skog? (Statistisk sentralbyrå)

Min 115. drøm

For et par innlegg sida skrev jeg følgende:

Sov godt og drøm om gode venner, morsomme opplevelser og masse god sjokolade.

I dag tidlig gadd jeg faktisk å skrive ned detaljer fra drømmen jeg hadde før jeg våkna, og jeg skal nå gjenfortelle den. Så kan dere se hvor godt jeg følger mine egne råd. Dette er faktisk første gang jeg skriver ned drømmer for ikke å glemme dem, blir interessant å se om jeg fortsetter.

Det hele starter med at jeg ankommer en form for arbeidsleir. Den består av en stor gul murbygning med en gårdsplass. I gårdsplassen står det store spisebord og en liten hage med svibler. Av en eller annen grunn går det an å velge farger på bygningen, og jeg gjør en av veggene rosa. Det eneste jeg ikke liker med stedet er skolen, som på en eller annen måte består kun av fargede ringer som vokser. Og med det mener jeg ikke klasserommet, men at selve undervisninga inkludert elevene er abstrakte fargede ringer.

Dagene i leiren starter med morgengymnastikk klokka 8, før frokost. Så er det arbeid med å flytte på kartonger fram til klokka 19, når middagen blir servert. Dagene går, og jeg har det bra. Helt til en dag når jeg bestemmer meg for å sove under morgengymnastikken. Senere blir jeg sulten og vil spise sviblene som står i gårdsplassen. Nå står det også en alarm der, og jeg setter den i gang fordi jeg tror jeg kan skru den på uten å sette den i gang… Hæ?!

Jaja. Nå tror jeg leiren er blitt en fangeleir, og nå som alarmen går må jeg komme meg vekk. Jeg vurderer alternativene og finner at det lureste er å løpe ut i motorveien og kle av meg. Jeg løper ut gjennom en utgang som ikke finnes, og når jeg blir oppdaga er jeg der ikke lenger, for nå er i stedet Anastasia der. Hun likner ikke på noen kjent Anastasia, og hun er bare et hode med svært lange bein, men hun heter i alle fall Anastasia, det er klart. Og jo, kroppen er dekket av døde fugler. (Hva er galt med meg?)

Etter dette  kommer jeg til en ny leir, og blir forfremmet til løytnant. Alt er i orden nå, for jeg kommer jo ikke til å prøve på det samme igjen.

Er det noen drømmetydere der ute? Jeg tror jeg trenger hjelp.

Ellers så har jeg fått en flott julegave fra Mikkels blogg, et bilde som skal reklamere for bloggen min. Det er inspirert av gårsdagens innlegg. Egentlig forgårsdagen, for nå er det over midnatt. Her er bildet

Dere må alle lese bloggen til Mikkel, for han er rar og morsom å lese. God jul fra Stignissen.

Skuffer og skap

I natt lå jeg i senga mi og var bevisstløs i flere timer. Det gjør jeg stort sett hver natt, men det høres så rart ut når du bevisst unngår å kalle det «søvn».

Dette diktet er en hyllest til klimaks av møblenes evolusjon: «Ode til en Kommode»

Du har skuffar. Du skuffar meg aldri.
Min sofa kan gå og leggja seg. Den vert aldri så flott som deg.
I skuffane ligg det ting. Alt som finnast kan leggjast i ring
Rundt deg, du himmelsende møbel.
På grunn av deg vart eg aldri ein pøbel.

Akkurat. Selv om dagens tittel også nevner skap, skal ikke jeg gjøre det. Oi sann, nå gjorde jeg det. Best å takke for meg før gjør en enda større feil.

Bananer

Det var en gang en frukt som het Struiuiuimmern (Heretter kalt S). Denne frukten var en banan og hadde derfor ikke noe han skulle ha sagt i det mystiske klassesamfunnet til frukten. Bananer er helt på bunnen av rangstigen i dette fruktige brorskapet mennesker vet så lite om. Det som vites er at fruktene må gå igjennom hemmelige ritualer som av og til ikke inkluderer lavalamper.

S var ikke helt tilfreds med den plassen han hadde på bunnen. Han var en revolusjonær banan (Hvis han da var en han. Det er ikke alltid så lett å bestemme kjønnet på bananer. Vi fortsetter å si han på grunn av likheten mellom bananer og en viss kroppsdel.) En dag da S fikk det for seg at han skulle skrive en liten rød bok og kalle den for “Gaffateip Søren”, gikk absolutt alt galt som kunne gå galt. Det endte opp med at han flytta til Skottland og fikk alle til å skrive nynorsk. Han gifta seg med en potet og skrev potetdikt med grillsaus hele resten av det banane livet sitt.

Moralen er å ikke skrive historier fordi de blir dårlige.

I går arrangerte Oslo Juvente en konsert, og den ble kjempefin. Det må vi gjøre igjen. I mens vil jeg be alle der ute om å sove masse og spise sunt, med litt sjokolade når det er nødvendig. Hilsen Stig.

God jul!

Nå for tida er det lett å komme i julestemning. Julebrus og pepperkaker har vært i salg sida oktober, og flere og flere julevarer kommer inn i butikkene nå. Det er mørkt ute, og det eneste som mangler når man går en tur i byen er å se julegatene tent. Julefilmene har også begynt å komme, “A Christmas Carol” med Jim Carrey har premiere allerede på fredag. Hvor mange ganger må egentlig den historia filmatiseres? I Birkelunden like ved skolen min, har IKEA satt opp en liten skog med juletrær. I dag kom til og med Oslos første snøfall dette skoleåret. Det er nesten så man kan begynne å glede seg til påskeferien.



Snart kommer sikkert disse også i butikkene, nam!

 

Men nå er klokka halv elleve, og det er seint for meg. Jeg pleier nemlig å gå på badet for å pusse tennene klokka ti, og det burde alle andre fornuftige mennesker gjøre. Å sove er veldig digg! Hvis du legger deg litt tidlig kan du også lese et par kapitler i ei god bok på senga før du sovner. Akkurat nå leser jeg “Sverdet i Steinen” av T. H. White, oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Det er også han som har oversatt alle Harry Potter-bøkene til norsk, så han er en dyktig oversetter.

God natt! Stor klem til alle, og spesielt Vivian Elise, som dette innlegget dedikeres til.