Åssen man ser filmer med Sean Connery

1. Finn en film med Sean Connery. Det er mulig å høre med venner om de har slike filmer og om man kan låne dem. Jeg har nå lånt filmen «Highlander» av Mikkel, og den inneholder både Sean Connery, andre skotter og musikk av Queen, så den virker egentlig ganske lovende.

2. Finn et egna redskap for å spille av filmen. Har du en DVD passer det med en DVD-spiller, spillkonsoll eller datamaskin. Har du en VHS funker det ikke like godt. Har du ei sjokoladeplate er det sannsynligvis ikke en film, og noen har lurt deg.

3. Spill av filmen.

4. Spol tilbake filmen. Det er særs viktig hvis du bruker DVD. Platene blir ødelagte om de ikke spoles tilbake umiddelbart etter avspilling.

5. Kvitt deg med filmen. Hvis den er lånt, er det en god ide å levere den tilbake. Hvis det er din egen bør du låne den bort. Hvis du fant den på gata må den sendes i posten til Sean Connery.

Jeg håper dette var til god hjelp for dere!

Danske kjøttboller

Jeg tror noe smelta på vei til skolen i dag, da det var sånn ca. 255 grader i lufta. Det kan ha vært kneskålene mine, men det tror jeg likevel ikke. Andre ting tyder på at de ikke har smelta i det hele tatt, som for eksempel at de fortsatt sitter trygt i knærne mine og tilsynelatende virker like godt som de har pleid å gjøre. Hva er egentlig smeltepunktet til kneskåler uansett?

I Skottland oppbevares det dansker som ikke spiller fotball. De blir låst inne i et trangt rom og tvunget til å lage kjøttboller av fersk haggis. De blir torturert og pisket med sekkepiper, og Sean Connery løfter ikke en finger for å hjelpe dem. Dette er sannsynligvis et av de mest oversette bruddene på menneskerettighetene i verden i dag, og jeg foreslår at vi lar det gli. For å være helt ærlig; Dansker som ikke spiller fotball duger ikke til annet enn å lage kjøttboller uansett, og når det kommer til skottene veit de jo ikke bedre. Lufta på Høylandet forårsaker slike tendenser, og det kan ikke unngås.

Bananer

Det var en gang en frukt som het Struiuiuimmern (Heretter kalt S). Denne frukten var en banan og hadde derfor ikke noe han skulle ha sagt i det mystiske klassesamfunnet til frukten. Bananer er helt på bunnen av rangstigen i dette fruktige brorskapet mennesker vet så lite om. Det som vites er at fruktene må gå igjennom hemmelige ritualer som av og til ikke inkluderer lavalamper.

S var ikke helt tilfreds med den plassen han hadde på bunnen. Han var en revolusjonær banan (Hvis han da var en han. Det er ikke alltid så lett å bestemme kjønnet på bananer. Vi fortsetter å si han på grunn av likheten mellom bananer og en viss kroppsdel.) En dag da S fikk det for seg at han skulle skrive en liten rød bok og kalle den for “Gaffateip Søren”, gikk absolutt alt galt som kunne gå galt. Det endte opp med at han flytta til Skottland og fikk alle til å skrive nynorsk. Han gifta seg med en potet og skrev potetdikt med grillsaus hele resten av det banane livet sitt.

Moralen er å ikke skrive historier fordi de blir dårlige.

I går arrangerte Oslo Juvente en konsert, og den ble kjempefin. Det må vi gjøre igjen. I mens vil jeg be alle der ute om å sove masse og spise sunt, med litt sjokolade når det er nødvendig. Hilsen Stig.

Ting jeg har blitt overbevist om

Det er en god idé å injisere poteter i blodbanen sin. Jeg har aldri hørt om noen som har gjort det med negative følger, så da må det jo nødvendigvis være positivt. Jeg tror, hvis man gjør det, at man umiddelbart vil kjenne en økning i tykkelsen på lommeboka si. Jeg vet ikke hvorfor.

Det er gøy å skrive nynorsk over msn. Gjør det!

Penger kan ikke ganges med seg selv. Hvis du prøver å gange hundre kroner med seks kroner, ender du opp med seks hundre kvadratkroner. Og det gir ikke helt mening, med mindre man har en flerdimensjonal økonomi. Kanskje de har det på Mars.

Det finnes gitarer i Skottland. Det tror jeg fordi jeg en gang så en skotsk mann med gitar. Tror jeg. For alt jeg veit kan jo bildet ha blitt tatt et annet sted, som for eksempel i Vadsø.

Jeg tror at dere søkjnner ihnlodent i dnene stgneina selv om bstakovnee btyetr palss inni odnere.

Jeg er overbevist om at dere bryr dere om ferdighetene jeg har i GIMP. Derfor legger jeg med dette bildet.

Dette er Kaptein Perry! Pass på så han ikke åpner deg!

Sommeren nærmer seg med stormskritt

Nå er vi vel kommet såpass langt ut i oktober at man trygt kan fastslå at sommeren er forbi. Det vil si at vi har tatt første skritt mot neste sommer. Det sier jo seg selv at sommeren må slutte før man kan få en ny en, og vi vil ha en ny sommer. Dere trenger altså ikke å føle høstdepresjoner, men kan heller glede dere over at sommeren er på vei. Lag dere en stor kopp kakao med krem mens dere venter. Sett gjerne på en britisk komedie også, finn frem et pledd og skru termostaten et hakk opp. Gjerne sammen med andre koselige folk.

Men uansett hvor nærme vi er sommeren, er det et lite faktum at det er litt kaldt ute. Jeg skulle gjerne ha gått i korterma skjorte og shorts, men jeg tror dessverre ikke det er spesielt sunt. Det er bedre å ta på seg et par vanter enn å miste fingra. Men jeg vil gjerne diskutere hvordan de takler vinteren litt lenger mot vest, oppe i de skotske høylandene, hvor Sean Connery og haggis lurer rundt hvert hjørne. Vi er vel alle kjent med med hvordan skotske menn liker å kler seg, og om man kun går i det som kalles en kilt, er det for å si det sånn mer enn et par fingre som står på spill.

Skottene har imidlertid et hemmelig våpen som de har utviklet gjennom naturlig utvalg i mange generasjoner. De har blitt så gjerrige at de rett å slett ikke greier å dele kroppsvarmen sin med omgivelsene. Uansett hvor lettkledde de skulle ønske å gå, holder de skotske kroppene kroppsvarmen sin for seg selv, og skotske menn kan sprade rundt i kalde omgivelser uten å måtte bekymre seg for at penisen deres skal dette av.

Selv tyr jeg til andre midler for å holde på varmen. Jeg bruker plagg som dekker over stort sett alle områdene av kroppen med unntak av ansiktet, og greier på den måten å holde den meste av kroppsvarmen min for meg selv. Selv om jeg gjerne deler litt hvis noen vil ha en klem. I dag kjøpte jeg en fin vinterjakke, men nå ble jeg redd for at jeg tok et lite skritt i retning moteblogg og slutter derfor mens leken er god.

God påske! Varm klem fra deres favorittblogger Stig.

Sylteagurkoverraskelse!

Joda, jeg prøver å komme inn i en rutine med å poste et blogginnlegg hver dag, og det går faktisk ganske greit så langt. Helger gjelds ikke, for da prøver jeg å være sosial. Det greier jeg også som regel. Når jeg er sosial gidder jeg ikke å skrive innlegg på bloggen, for det kjennes så kjipt å måtte avbryte sosialisering for å skrive noen velvalgte ord til folk som gidder å lese dem på internett. Det er tross alt Internett vi snakker om her, så folk kan alltids finne noe annet å lese om hvis jeg er opptatt med å være sosial. Dessuten kan det diskuteres om de ordene jeg skriver på bloggen egentlig er så velvalgte, men de er i hvert fall valgte.

Noe annet som er valgt, er hvem som skal sitte inne på Stortinget og bestemme en hel masse viktig de neste fire årene. Og resultatet av det er man så klart fornøyd med. En Høyre / FrP-regjering ville ikke vært spesielt gunstig. Det er faktisk over halvparten av Norges befolkning enige med meg i. Hurra! Jeg må likevel innrømme at jeg synes ganske synd på Venstre. Det er surt å miste ni mandater og stå igjen med to. Dessuten vil vi ikke lenger kunne nyte Lars Sponheims humoristiske sans, som så ofte har kommet til uttrykk på Stortinget ved tidligere anledninger.

Til slutt vil jeg gjerne lære dere alle litt om Skottland.

Skottland er et land som ligger nord for England. De største eksportvarene er haggis, Sean Connery og sekkepipemusikk. Dette har ført til at Skottland har et svært frynsete rykte i mange land. Alle mennesker med opprinnelse fra Skottland er også veldig gniene. Det kan bekreftes ved å observere skotske hanner nedenfra. De er for gjerrige til å bruke undertøy. Huff. Haggis er forresten mat.

God natt folk!

Dette dyret er visstnok spiselig. Håper de blir utrydda snart.