Redskap Med Skaft og Hardt Blad til å Grave Med

Det er ikke noe annet å gjøre enn å skrive litt om hva som skjedde på speiderleiren jeg var på forrige uke. Jeg tok redskapet med skaft og hardt blad til å grave med fatt og begynte å lage et hull i bakken. Noen av grunnene til dette skal jeg forklare. Jeg kan ha vært inspirert av boka Trekkoppfuglen av Murakami Haruki, hvor hovedpersonen i stor grad tilbringer tid sittende på bunnen av en tørrlagt brønn og tenker. Det kan være fint å ha et hull å tenke i, og hvis man er på et sted hvor det ikke finnes noe fra før er det bare å grave et sjøl. Barne-TV-serien Ed, Edd og Eddy kan også ha hatt en viss innvirkning, med tanke på at den lanserte mottoet «Grav et hull, grav et hull,» som har gjort et viktig inntrykk på vår generasjon. I alle fall var det et godt stykke arbeid jeg og de andre som var med å grave hullet la ned, og vi var alle veldig engasjerte. Etter å ha jobba med hullet i to dager var det omtrent tre meter dypt, men med vår fantastiske stige som vi lagde var det ikke noe problem å komme seg opp.

Det er bedre med et hull i bakken enn et i tennene.

Det var en stor sorg for oss at det brått begynte å regne kraftig. Vi ble nødt til å grave grøfter rundt telta våre og drenere vannet bort til hullet (som forresten het Staminetter). Vi fikk unna noen hundre liter vann på denne måten, men hullet blei så vått at vi ikke kunne grave mer i det. Heldigvis hadde vi gravd hullet så dypt at vi var kommet helt gjennom det rundt to meter tjukke laget av leire og nådd sand i stedet. Leire leder vann dårlig, men sanda gjorde en formidabel innsats i å trekke unna vannet. Staminetter var derfor et førsteklasses avløp for leiren vår.

Dessverre fikk jeg ikke noe tid til å sitte på bunnen av hullet og tenke, men gleden vi fikk fra å grave det er ikke ubetydelig. Å fylle det igjen var ikke like gledelig, men hvis vi ikke hadde gjort det ville sikkert bonden som eide jordet vi hadde speiderleir på blitt forbanna og løpt etter alle speiderne med ei hagle.

Og nei, jeg kommer ikke til å kalle et redskap med skaft og hardt blad til å grave med for en spade.

Gå ut i utendørsen

Det er så enkelt at man kler på seg litt, i hvert fall sko og undertøy, åpner døra og går ut. Så går man så langt man har lyst til og kjøper fortrinnsvis en iskrem mens man likevel er ute. Merk at «så langt man har lyst til» bør være mer enn for eksempel 200 meter; ellers kvalifiserer det ikke til å bli kalt en tur. Mens man går ute og taper spillet for seg selv kan man se ting man ikke hadde forventa å få øye på, som for eksempel en bekk som ikke starter noe sted og som man ikke har sett før, eller en sti som går til et gammelt hus i Tyrkia. Når man spiser is kan man gå baklengs og ta i mot rare blikk fra fremmede.

Når man kommer hjem er det bare en ting å gjøre: Sove i tre timer.

Slik og sånn

Som man ofte sier når noen står på hodet og spiller NES: Du er meg en fin en! Jeg vil gjerne få frem at dere også er noen fine mange. Men egentlig har jeg ikke noe veldig spennende å skrive om i dag. Derfor vil jeg skrive om brødskiver.

Det er som kjent bare Norge som har riktig brød. Andre land i verden har bare tullebrød som loff og mørkt rugbrød som smaker dritt. I Norge har vi godt utvalg av grovt brød som smaker godt. Det er derfor vi er så glade i brødskiver her. Brødskiver skal være nøyaktig 2,045 tommer tjukke og forskjellen mellom tjukkelsen på toppen og bunnen av skiva bør ikke være større enn 70 %. Hvis det skulle løsne smuler fra brødet mens du skjærer det opp må du samle opp alle smulene i en vannkoker. Når vannkokeren er full må du fylle på to desiliter appelsinjuice og koke det opp fire ganger. Miksen som er igjen bruker du til å tette hull i veggen eller gulvet.

Slik må det være hvis man skal opprettholde et visst nivå av respekt mellom de ulike inntektsklassene i samfunnet.

Speiderlivets gleder

Det kommer et tidspunkt i alles liv hvor man er lei av alt man har rundt seg. Man er lei av strøm, innlagt vann, biler, luft, tegneserier og fyllepenner. Det kan til og med være man har prøvd å stable 10 000 esker Grandiosa oppå hverandre og fortsatt er lei av pizza. Men det er ikke det jeg skal skrive om i dag.

Speidere er noen underlige vesener. La meg et øyeblikk få sitere Ikkepedia.

En speider er en liten fyr som går rundt i gater, drikker Pepsi og dytter gamle damer ut i veien. [...] Skulle du treffe en speider på åpen gate må du ta beina på nakken og løpe til julenissen.

Speidere er også kule, i og med at de kan sprenge løk med bare to pinner og en appelsin. De trenger ikke en gang løk. Dessuten drar de på tur til steder uten strøm og innlagt vann.

Men de er ikke de eneste! Faktisk drar aktivitetslaget i Juvente «Juvente Ut På Tur» på tur i helga, til ei hytte uten strøm eller innlagt vann. Langt inni skauen. Vil noen bli med?

Hilsen den alltid like beredte Stig.

Istapper og andre interessante fenomener.

På søndag så jeg en masse vann i fast form. Noe av det hang tilsynelatende godt fast i taket på hus, men det er alltids en risiko for at det detter ned. Derfor er det ofte rasfareskilt festa til bygningene.

Og ned i hodet deiser det, hurra!

Men en ting tenkte jeg på. Disse rasfareskiltene står som regel ut fra veggen på huset slik at man blir nødt til å gå et stykke ut fra veggen. Tror dere det nødvendigvis er hensiktsmessig? Jeg tror det kommer litt an på. På noen bygninger er det umulig for eventuelle takras å dette ned helt inntil veggen, men andre steder går det. Derfor er det umulig å vite om det er en god idé å gå kloss inntil veggen eller å gå på litt avstand. Fordi man aldri kan være sikker synes jeg alle heller skal gå midt i veien. Det er nok det tryggeste.

Jeg fant forresten også en perfekt istapp på søndag.

Se så fin! Jah.

Den er ganske lang, jevn og spiss og isen er klar og fin med noen små luftbobler i. Jeg er sannelig en istappkjenner! Hvem skulle trodd det.

Vann som ramler

Dere har så klart fått med dere fossen min, Stigfossen, som renner ned Trollstigen i Rauma kommune. Det dere kanskje har oversett er at jeg har flere forbindelser med diverse fosser. For eksempel går jeg på Foss videregående skole. Den er oppkalt etter fossen i Akerselva som ligger like ved skolen. Det er for all del en fin foss, men det skal litt til å slå Stigfossen. Den er veldig fin.

Når lufttemperaturen har ligget på flere grader under 0°C i flere uker, spruter ikke fossen like mye. Den ser slik ut:

Foss skole minus skolen.

Det er jo for så vidt ganske kult det òg da. Det er nesten så man skulle tro at Hufsa har vært på besøk, men Hufsa er skummel så det håper man ikke.

Og jo, jeg har nå en god stund gått forbi et bilde som henger på et tre på vei hjem fra skolen. Jeg aner ikke hvem det kan være, veit dere?

Bildet henger i Birkelunden

Hva skal vi gjøre med Hodepine?

Hodepine er en artig kar som av og til kommer på besøk i hodet ditt og smerter deg inderlig. Ofte tyr folk til unødvendige og unaturlige hjelpemidler for å bli kvitt ham. Disse hjelpemidlene bærer navn som Ibux, Paracet og Kappahl. Jeg foreslår at dere ikke gjør det, her følger mine råd for å ikke få besøk av Hodepine. De gjelder egentlig uansett, for de er så koselige i seg selv.

Sov mer. Søvn er godt og du slipper å bruke anleggskran for å komme deg ut av senga om morgenen.

Spis frokost. Mat er praktisk og du slipper å ha lavt blodsukker fram til lunsj.

Gå. Gange er sunt og du får frisk luft i samme slengen. Med mindre du bor i Oslo, da får du bare luft.

Drikk vann. Vann er vått og du slipper å tørke ut. Hodepine liker tørre hoder. Men ikke tørr humor. (hihi)

Les bloggen min. Bloggen min eier og du slipper å ha angst fordi du ikke har lest bloggen min.

Ha det bra og ikke få Hodepine.

Ute går vann over til fast form

Det er fordi lufttemperaturen er lavere enn 0 °C. Denne magiske temperaturen med en verdi som er lett å huske er terskelen hvor vann plutselig slutter å flyte rundt over hele golvet og i stedet blir til en glatt flate man kan knekke lårhalsen på. Dere som er unge å friske bør derfor holde dere inne så dere slipper å falle på isen og bli unge og invalide.

Selv må jeg vedgå at jeg ikke holder meg til rådet mitt. I dag gikk jeg hjemmefra helt til universitetet på Blindern og tilbake igjen sammen med faren min for å kjøpe julegave til meg på Akademika… Ja, jeg er nerd nok til å like å lese bøker om matte og fysikk for underholdningens skyld. Dog er det ikke utelukkende slike bøker jeg leser.

For tida leser jeg nå Lutefisk på Prærien av Bjørn Gabrielsen. Det er en relativt framifrå reiseskildring fra USA som tuller med mye. Det er derfor morsom lektyre.

På Universitetet i Oslo er det en 14 meter lang pendel som viser at jorda snurrer rundt, den legger jeg ved et bilde av.

Sov godt og drøm om gode venner, morsomme opplevelser og masse god sjokolade. Husk at drømmer ikke er fetende.