Jeg savner Stigfossen

Helt sida jeg var på speiderleir i Rauma tidligere i år og fikk bevitne Stigfossens rumlende majestet i første person, har jeg følt en indre stolthet som overhodet ikke kan sammenlignes med stoltheten man føler etter å ha spist en hel pizza på et halvt minutt. Egentlig er jeg ikke kvalifisert til å komme med den forrige påstanden, for jeg tror aldri jeg har spist en hel pizza på et halvt minutt. Men jeg tror jeg ville ha følt meg litt stolt hvis jeg hadde greid det.
Uansett er det kult at fossen med det 41. høyeste enkeltfallet i Norge (Kilde: Wikipedia) er oppkalt etter meg. Det er nesten så jeg føler at jeg ikke trenger å utrette noe mer i livet nå som jeg allerede har en foss oppkalt etter meg.
Men jeg savner fossen min. Jeg vil tilbake og beundre den. Her er et bilde av den:

Slår fossen din dette? Nei, for du har ingen foss, tenk! Så det så.
Slår fossen din dette? Nei, for du har ingen foss, tenk! Så det så.

P.S.
Tror dere det er tilfeldig at jeg går på Foss skole?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s