Skuffer og skap

I natt lå jeg i senga mi og var bevisstløs i flere timer. Det gjør jeg stort sett hver natt, men det høres så rart ut når du bevisst unngår å kalle det «søvn».

Dette diktet er en hyllest til klimaks av møblenes evolusjon: «Ode til en Kommode»

Du har skuffar. Du skuffar meg aldri.
Min sofa kan gå og leggja seg. Den vert aldri så flott som deg.
I skuffane ligg det ting. Alt som finnast kan leggjast i ring
Rundt deg, du himmelsende møbel.
På grunn av deg vart eg aldri ein pøbel.

Akkurat. Selv om dagens tittel også nevner skap, skal ikke jeg gjøre det. Oi sann, nå gjorde jeg det. Best å takke for meg før gjør en enda større feil.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s