Kritisk analyse av hukommelsen min

På mandag hadde jeg egentlig tenkt å legge ut en kritisk analyse av barnesangen «Gutter og jenter sitter og venter.» Slik jeg huska teksten var det nemlig flere ting som skurra. Heldigvis gjorde jeg et søk på teksten på forhånd slik at jeg slapp å dumme meg ut ufrivillig. Nå kan jeg gjøre det frivillig i stedet. Gjermund

Siste linje av sangen, slik jeg huska den, var:

Nå skal vi spise, men først må vi vise at vi kan vente på maten vår først.

Det var forøvrig på forum.nybaktmamma.no at jeg fant ut hvordan teksten egentlig var – eller flere andres versjoner av den. Det var flere varianter, men alle ga mer mening en den jeg huska selv. Det er to alvorlige ting galt med min versjon: «først» kommer to ganger i samme setning, som er fullstendig unødvendig og ser rart ut. Det er ikke like galt som det andre problemet; Jeg skulle gjerne sett barn som begynte å spise før de hadde fått maten sin. Kanskje det vil forekomme hvis de er så sultne og utålmodige at de begynner å spise andre ting enn mat? Kanskje spisebordet får unngjelde når sultne barn ikke er villige til å vente på maten sin?

Jeg lovte en kritisk analyse av hukommelsen min, og jeg skal innfri. Det må jo være noe galt når den velger å fylle inn tomrom med ting som ikke gir mening, når den like så godt kunne ha valgt noe som faktisk gjør det. Jeg tror heller ikke dette er den eneste gangen noe som dette har skjedd. Kjære hukommelse, neste gang du oppfører deg som en hukommelse som fyller tomrom med tøv, skal jeg henge deg til tørk og tvangsfore deg med Marmite. Som vi husker det fra Ibsens skuespill Peer Grynt:

Peer, du lyver!

Grynt, grynt grynt.

Så bann på, at det er sant!

Grynt. Grynt grynt, grynt.

Og forresten skal jeg hilse fra Mikkel, men ikke fra Ingrid. (Hun er forøvrig det eneste medlemmet jeg kjenner til i min egen fanklubb. Litt skummelt å ha en sånn en.)

Advertisements

One thought on “Kritisk analyse av hukommelsen min

  1. Hukommelsen har en merkelig tendens til å fylle opp tomrom med falske minner. Skikkelig sært.

    Peer, du lyver!

    Nei, jeg gjør ei.

    Så bann på det!

    Hvorfor banne?

    Tvi, du tør ei! Alt i hop er tøv og tant.

    Det er sant, hvert ord!

    Og du skjems ei din mor? Først renner du til fjells i travle ommen.

    Slik husker min hjerne det. Men så stopper det opp, og jeg kommer ikke lenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s