Kampen for julebaksten – del 4

Veggen lukka seg igjen fortere enn jeg kunne se noe mer av det som hendte i rommet jeg hadde vært i. Jeg visste ikke om veggen kunne åpne seg igjen, så jeg begynte å gå vekk fra døra. Til å begynne med var jeg redd for å kollidere med noe i mørket, men da øynene vendte seg til mørket så jeg at jeg var i en lang, rett gang med murte vegger og et svakt lys i enden. Da jeg nådde enden viste lyskilden seg å være en dør som stod på gløtt. Jeg dyttet den opp og sto plutselig overfor en middelaldrende mann med skjegg i et trangt rom med noen støvete skap. Han rakte ut hånda. «God eftermiddag. Mit navn er Pastor Manders,» sa han og trakk meg ut av det støvete rommet og inn i et kjellerrom med flere bord, en salmesykkel og en kjøkkenbenk.

«Vent litt,» sa jeg. «Vi ble nettopp angrepet av lavkarbomafiaen i den andre enden av tunnelen. Kan de ikke ha fulgt etter meg?» Pastor Manders ristet på hodet. «Nej, døren i den anden ende kan ikke genåbnes, uden at det først gøres fra indersiden. Men De sa’ «vi» – ligevel kommer De alene. Har det hendt noget, med de andre?» Han så oppriktig bekymret ut. «Vi ble overrasket av – lavkarbomafiaen, kalte hun dem. Jeg – plutselig var det en jente som jobba i butikken som fortalte meg om en Fedön Atkyns. Hun hjalp meg inn i tunnelen.» Jeg hadde problemer med å snakke sammenhengende.
«Betyder det, at hun har blivet igjen alene med lavkarbomafiaen?»
«Ja. Jeg tror ikke det var andre veier ut. Er det ille?»
«Lavkarbomafiaen viser aldrig nåde. Jeg tror desværre ikke der er andet at gøre nu, end at bede for hendes sjæl.» Han tidde et øyeblikk for å la alvoret synke inn. «Må jeg få byde Dem på en serinakage?» sa han så med et smil. Han hentet en kakeboks som sto på kjøkkenbenken og satte den på et spisebord.

Jeg satte pris på det plutselige stemningsskiftet. Jeg lengtet virkelig etter litt solid julebakst, og serinakakene til Pastor Manders var førsteklasses. Jeg skulle til å spørre ham om han visste mer og kunne fortelle om konspirasjonen jeg såvidt hadde fått høre om, men han kom meg i forkjøpet. «Jeg synes nu, De må få møde min niece, unge frøken Stephenie Meyerie,» sa han.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s