Kampen for julebaksten – del 9

Og så var vi på vei til Nordhordland, nærmere bestemt Frekland. Det var åpenbart at det var der Fedön Atkyns måtte ha lagt hovedkvarteret sitt, så frekk som han var. Vi kjørte den korteste ruta, med mellomstopp i Sortland, Ål og Råde. Hardbarkarmobilen ble kjørt på skift, mens vi spilte kort i bakdelen av bilen.

På et tidspunkt, mens Manders kjørte bilen, var vi midt i en spennende runde vri åtter. «Jeg vrir til klau… unnskyld, kløver!» sa jeg og la ruter åtte i bordet. Unne så nervøs ut. Jeg tenkte meg at han ikke satt med særlig gode kort, for jeg hadde inne fem av kløverne, og det lå alt tre åttere og fem kløvere på bordet. Vi spilte om bokstavkjeks, og gevinsten virket innen rekkevidde. Hvis jeg fikk potten ville jeg kunne stave «rakettdrivstoffsvømmebasseng». Etter at Unne hadde trukket kort og lagt på det tredje, var det Stephenie sin tur. Hun la en hjerter seks på Unnes kløver seks, og jeg ble bedrøvet. Unne lyste opp. «No snakkar vi, karar!» bæljet han. I samme øyeblikk gikk det en risting gjennom bilen som rotet til bunken med spillkortene, og vi senka farten.

«Det ene dæk, har blivet flat,» konstaterte Pastor Manders. «Jeg tror, vi må tage in på et motel, og håbe at vi kan få det repareret inden kort tid. Desværre er det vanskelig at få fat i dæk til denne bilmodell heromkring.»

Alle de hardbarka julebakerne sukket tungt. Nå som vi var så godt i gang.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s