Kampen for julebaksten – del 14

Butikkgutten hadde kviknet til. Han var ganske svett, men virket som om han ikke hadde tatt varig skade. Han fikk et glass vann. Unne hadde også kommet til sitt vanlige brautende selv igjen. Han spurte gutten om hva som hadde skjedd mens han gestikulerte voldsomt. Gutten så ut til å bli litt nervøs av det, som om han ikke var medtatt nok fra før, men han svarte pliktskyldigst.

«Jeg var i gang med å henge opp noen plakater,» begynte han. «Vi har tilbud på pasta. Butikken var tom for folk, og jeg kunne ikke høre noe som helst før jeg ble truffet i hodet av en potet. Jeg hadde dårlig oversikt, men jeg lå på gulvet og ble kastet poteter på i flere minutter, tror jeg. Så ble jeg dratt inn på dette rommet og uten at jeg greide å gjøre motstand fikk jeg en potet i svelget. Det tok ikke lang tid før alt ble borte.» Plutselig lo han nervøst. «Jeg er bare glad jeg ikke har begynt å snakke dansk nå som jeg har hatt en kartoffel i halsen. Hahahaha.» Jeg tolket det som at han hadde fått sjokk.

Vi hørte en sirene som kom nærmere, og rømte til bobilen før ambulansen var framme. Jeg syntes det var kjipt å forlate ham uten å se til at han kom seg trygt av gårde, men etter all sannsynlighet gikk det helt fint. Vi hadde ingen tid å miste og kunne ikke risikere å bli avslørt av eventuelle lavkarbosympatisører blant ambulansepersonellet. Vi kjørte tvers over byen og fikk kjøpt matvarer i en annen butikk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s