Kampen for julebaksten – del 17

Å ta bussen kunne ha vært det smarteste vi gjorde. Jeg syntes i hvert fall det var bedre enn å bytte ut biler for hver tiende mil. Det var naturligvis ikke like komfortabelt som en bobil, men ingen trengte å kjede seg bak rattet. Vi hadde til å begynne med litt for mye bagasje, men vi fikk det meste oppi en stor ryggsekk så snart vi hadde overtalt Stephenie om å ofre kraftfôret sitt.

Ulempen med bussen var mangelen på privatliv. Vi ble etter hvert sittende kloss opptil en politikonstabel i uniform som hadde med seg en skulderveske med smør. Han så ut som en mellomting mellom en iskald superskurk, en gravid forsker og en politiker. Vi var redde han skulle bli mistenkelige på oss, men heldigvis var han dum som et wienerbrød og like oppmerksom som en to meter høy nerd som har vært våken i halvannet døgn. Han greide tydeligvis å oppfatte noe, for en gang gikk han fram og tilbake i bussen, så forvirret ut og utbrøt med tykk østerriksk aksent «Det er ikke noe toalett!»* Han gikk av bussen rett før Lillestrand.

Før vi visste ordet av det (unntatt Stephenie. Hun fant ut at ordet var «havarikommisjon») var vi framme i Frekstad.

Fortsettelse følger

* Jada, Mikkel, nå har historiene våre krysset seg igjen. Replikken til konstabelen kan dere høre her.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s