Kampen for julebaksten – del 23

«Er du sikker på at det var riktig bruk av komma?» spurte jeg Pastor Manders.
«Jeg taler dansk, så jeg kan aldrig blive sikker på, om jeg anvender komma korrekt.»

Vi kom til et veiskille. Pastor Manders ville at vi skulle gå til venstre, men Stephenie stolte ikke på ham. Hun insisterte på at vi skulle gå til høyre. Mens hun og Pastor diskuterte høylytt ble vi grepet bakfra av et halvt dusin vakter. De tok oss inn i audienssalen hvor Fedön Atkyns satt på en trone av forsteinet bacon.

«Velkommen hit i dag,» sa Fedön Atkyns. «Som dere vet er jeg ond, og dere er idioter. Nå skal dere mates med pasta til dere dør av sprukket magesekk.»
Plutselig hørte vi et  voldsomt brak. En av mursteinsveggene kollapset, og inn kom to gaffeltrucker fullastede med matvarer, den ene med bacon og den andre med poteter. Den ene greide ikke å stanse, og veltet om kull. Stabelen med poteter veltet over Fedön Atkyns. Ut av gaffeltruckene kom gutten fra dagligvarebutikken i Mandal og jenta som hadde blitt igjen med lavkarbomafiaen i butikken hvor hele eventyret mitt hadde begynt.

«Dere?» ropte jeg forskrekket. «Hvordan fant dere ut om dette?»
«Vel,» begynte jenta. «Det var nå engang jeg som først fortalte deg om Fedön Atkyns, var det ikke?»
Jeg måtte innrømme det.
«Etter at kjæresten min i Mandal hadde et tilsvarende uhyggelig møte med lavkarbomafiaen, bestemte vi oss for å ta saken i egne hender.»
«Men hvordan overlevde du lavkarbomafiaen?» spurte jeg.
«Pastor Manders er også min onkel, hvorfor tror du tunnelen fra butikken gikk rett til ham? Jeg har dansk blod i årene og er vant til å ha en kartoffel eller to i halsen,» fortsatte hun.
Unne og Gunn-Marte-Petunia så himmelfalne ut. Stephenie Meyerie og Pastor Manders omfavnet familiemedlemmet sitt.
«Men Pastor,» sa jeg. «Hvorfor fortalte du da at det måtte ha gått dårlig med henne? Du sa det ikke var annet å gjøre enn å be for hennes sjel.»
«Jeg var nu engang en dobbeltagent,» forklarte Pastor Manders. «Jeg kunde ikke gøre alt let for dig.»

Unne pekte mot bacontronen. «Er Fedön daud no?» spurte han.
Gunn-Marte-Petunia kastet et blikk på ham. «Det ser  sånn ut. Han ble drept av de uskyldige potetene han hadde viet så mye av livet sitt for å demonisere. Så ironisk.»
«Vent no litt,» sa Unne. «Hadde det ikkje vore enda meir ironisk om han vart drepen av baconet?»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s