Bak speilet

I teorien er det ikke så vanskelig å gå gjennom et speil og dukke opp i speilverdenen. Det er bare en tynn glassplate i veien. Problemet er at det alltid er en annen person på den andre sida av glasset, i speilverdenen, som forsøker å reise den andre veien, til vår verden. Hvis man dytter på speilet, dytter motparten nøyaktig like hardt på nøyaktig samme sted, og kreftene utlikner hverandre. Derfor kan ikke speilet gi etter.

Spørsmålet er om man egentlig går glipp av så mye. Speilverdenen er i grunn ganske lik vår egen. Men det finnes en usynlig forskjell som kan by på store problemer. Mange organiske stoffer, blant annet sukker, er kirale molekyler. Det vil si at de ikke er identiske til sitt eget speilbilde. Kroppen er ofte bare i stand til å håndtere en av variantene, så hvis man dukker opp i en speilverden vil det være svært vanskelig å få i seg alt kroppen trenger og overleve. Vann går greit, da.

Bak speilet, eller Through the Looking-Glass som er den den originale tittelen, er som kjent oppfølgeren til barneboka Alice i eventyrland. Når Alice går gjennom speilet dukker hun opp i en verden hvor det skjer mange merkelige og absurde ting. Forfatteren, Lewis Carroll, tenkte at Alice ville ha fått i seg noen speilvendte stoffer i speilverdenen, for eksempel sukker, som i stedet for å fungere som normalt i kroppen hennes virket som sterke hallusinogener.

Jeg utfordrer alle mine lesere som studerer litteraturhistorie til å bruke dette i en oppgave en gang.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s