Et gjesteinnlegg om kulepenner

Jeg får alltid like dårlig samvittighet når jeg lar alle leserne mine gå i månedsvis uten noe å lese på. Mens jeg venter på å ta meg sammen og forfatte noe spennende, kan jeg slippe til ei venninne av meg som er en framifrå skribent, og som har svært fornuftige ting å si om skriveredskaper. Hun heter Marie og kommer fra Rogaland, ta henne godt imot!
– Stig

Jeg har fått den ære å få skrive et gjesteinnlegg på Stig sin blogg, og som du ser av overskriften, skal jeg ta for meg de elskede og hatede kulepenner. Siden jeg (Marie) har begynt å gjenoppta optimistpraksisen jeg la fra meg for noen år siden, tenker jeg å prøve å legge mer vekt på positive kulepennerfaringer enn å vise misnøye for de utallige dårlige variantene som finnes der ute i den store skriveredskapsverden. I og med at jeg er typen til å la fortidas positive opplevelser få bedre plass å boltre seg på i minnet mitt enn det de negative får (så fort de er over), så må jeg nok innrømme at jeg ikke engang har noen protestopptøyer planlagt mot disse irriterende plageåndene som titt og ofte setter sine preg på papiret. For å være ærlig har jeg faktisk ikke plukket med meg navnene på de kulepennene jeg ikke har vært fornøyd med, så dette kan heller se ut til å bli en slags hyllest til noen gode som skiller seg ut i mengden.

Kulepenner er som mennesker: Noen kan fremprovosere dine argeste ansiktsuttrykk og te seg som om de faktisk bare er der for å gjøre livet ditt surt, mens andre er kjærlighet ved første setning. Av de pennene jeg har møtt så langt, er PILOT G-2 05 favoritten. Den er enkel, men ikke tørr og kjedelig, og den utgjør en god demonstrasjon på hvorfor man ikke skal skue kulepennen på kulheten. Ikke at denne ikke er kul da.

En annen gjenganger i pennalhuset er G-2 05s onde tvilling SUPER GRIP <M>. Den er grei nok å gripe tak i, men jeg foretrekker å la det bli ved det, for selv om dette er en modell jeg liker å ha tilgjengelig, så er den ikke helt min type. Litt slapp i blekket – bare se på dette følelsesladde skribleriet fra notisboka mi 16. april 2013, rett etter å ha betalt for den:

bbild1

Legg merke til hvordan håndskriften automatisk vris om til noe nesten uleselig … Noen penner har en lei tendens til å sette håndskriften i et dårlig lys. Likevel er det noe med denne som gjør at jeg heller vil leve med den enn helt uten.

En klassisk kontorrekvisitt fra barndommen min er denne:

bbild2

(Her er det mine foto-med-blits-ferdigheter som har sviktet, ikke kulepennens design.) Den heter visst PILOT Hi-Tecpoint V5 Extra Fine og er kulepennen for deg som vil skrive noe viktig. Det er takket være denne at jeg forbinder ordet pilot like mye med skrivesaker som med luftfart.

Dessverre har jeg ikke hatt gleden av å føle den lykke det må være å investere i en fyllepenn ennå, men jeg kan derimot skryte over å ha eid opptil flere penner med mitt eget navn på. Ut ifra disse kan jeg bekrefte at når det gjelder kulepenner, så er det rett og slett slik at det er innsida som teller, om du har et aldri så vakkert navn.

Avslutningsvis minner jeg på det som er greit å alltid ha i bakhodet: Om den upåfyllbare kulepennen er aldri så god og eksemplarisk, så vil du etter en viss tid møte den i en tilstand hvor den viser seg fra en ikke så imponerende side. Det skjer med de fleste kulepenner på et eller annet tidspunkt i løpet av deres historie, akkurat som vi mennesker også har en tendens til forandre oss og gå fra den ene tilstanden til den andre, for eksempel fra levende til død. Pennen vil kanskje i ny og ne spille deg et puss og være vrang selv om den ikke skriver på siste verset, men husk at samme hvor tett deres vennskapsbånd knyttes, så er det sannsynlig at du omsider må ta avgjørelsen om den skal få ta opp plass i en skrivebordsskuff eller om den skal få muligheten til å resirkuleres til en ny kulepenn.

Hilsen Marie

Advertisements

One thought on “Et gjesteinnlegg om kulepenner

  1. Kjære Marie,

    Tusjpenner. Og framfor alt Biltemas svarte/blå 0,5 mm penner som kommer i pakker på 12 for ca 60 kr. De er best.

    På den andre siden: DnB-penner og Kolumbus-penner.

    Hilsen Ingrid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s